Da jeg var skolegutt var jeg ikke noe skolelys, var ingen fag jeg var god i. Jeg lå alltid akkurat god nok og nedover. Jeg var en av de i klassen som alltid ble valgt til slutt, aldri vært noen av de populære på skolen. På en måte var det greit å slippe å være en populær person, men føler også at det noen ganger hadde vært en god følelse å bety noe.
I mange år gikk livet sin vante gang, med skole og livet ellers.