Samtidig som livet gikk opplevde jeg noe som jeg er sikker på har vært med på å ødelegge mye av livet mitt.
En sommerferie vi var på hytta skulle min mor og bror dra hjem en tur for å vaske litt tøy, hente post og handle. Min far og jeg skulle være igjen på hytta da vi skulle passe på hunden til min tante og onkel, de var bortreist den dagen.
Noen timer etter at mor og bror har reist kommer plutselig to biler og parkerer på parkeringsplassen, ut kommer det noen folk som jeg ikke kjente, jeg tenkte at det var noen min far kjente og tenkte ikke noe mer på det. Plutselig stod de i døra til hytta, min far og jeg satt og så på tv. Da de introduserte seg skjønte jeg ingenting. Det var folk fra lensmannen på stedet og politiet i Oslo. De var der for å arrestere min far, for seksuell missbruk av barn.
De lurte på hvem jeg var, da de forstod at jeg var sønnen ble jeg tatt med inn på det ene soverommet og forklart hvorfor de var der. Han jeg snakket med sa at de kunne kjøre meg hjem til mor og bror, men jeg sa jeg måtte være på hytta da jeg skulle passe på hunde.
Etter at min far ble tatt med ut av hytta og plassert i en av bilene fikk jeg komme ut av soverommet og fikk se på at hytta ble ransaket.
Når de etter en stund forlot hytta ble jeg igjen alene med hunden, og da kom tårene, en blanding av redsel og sinne. Jeg visste ikke hva som skjedde og hvorfor.
Like ved hytta vår er det en gård, mor på gården jobbet tilfeldigvis på lensmannskontoret og visste hva som hadde skjedd og kom opp til meg. Hun sa at de skulle kjøre meg, sammen med hunden.
Da vi kom hjem er politiet allerede der og igang med ransakelse av boligen vår. Jeg fikk beskjed om at broren min og jeg skulle ta en lang tur med hunden så vi slapp å være hjemme mens ransakingen pågikk. Da vi kom hjem etter en lang stund var heldigvis politiet reist og mor var var alene hjemme.
Mor fortalte at hun hadde fått beskjed om at det hadde vært en lekkasje hos politiet, så pressen visste hvor vi bodde. Vi ble derfor anbefalt å reise ut på hytta igjen så fort vi kunne. Mor fikk vasket litt klær, vi handlet, tok med posten og vi dro ut på hytta igjen. Vi fikk høre i etterkant at ingen av naboene hjemme hadde sett noen luske rundt eller ringe på, så da hadde nok ikke pressen vært der likevel.
Etter noen dager fikk vi beskjed om at vi måtte komme inn til avhør på politihuset i Oslo, først broren min og så jeg. Når jeg skulle avhøres var jeg ganske så forbanna på min far og hva han hadde gjort (det var funnet bevis), så jeg fortalte alt jeg visste og var 100% ærlig, selv om det var negativt for min far. Likevel mente hun som avhørte meg at jeg ikke hadde fortalt alt og sa jeg skulle komme tilbake dagen etter for å forklare meg igjen. Når vi dagen etter kom tilbake forklarte jeg igjen akkurat det samme som dagen før, jeg hadde forklart alt jeg visste. Det var under det siste avhøret at jeg fikk beskjed om at politiet hadde et bilde av min far holde på med meg. Advokaten som skulle være der for oss ba om å få se bildet, men fikk beskjed av politiet at de ikke hadde bildet, men at de hadde hørt at det kunne finnes et bilde.