Er så sliten og lei, sliten av å hele tiden være på minus siden når det gjelder energi, humør og lyst, lyst til å finne på ting, lyst til å reise, oppleve.
Energien er helt på bånn, orker ikke gjøre noe, har bare lyst til å sove. Det tar på å stå der å smile og le for å slippe å måtte forklare hvorfor man er dårlig humør. I morgen er det julaften, kunne tenke meg å sovet gjennom hele dagen, men jeg må pine meg igjennom kvelden, for familien.
Er lei av å måtte telle hver eneste krone, sånn er det å være arbeidsledig. Egentlig kan jeg skylde meg selv som sa opp jobben, men innerst inne tror jeg at jeg hadde vært et helt annet sted enn jeg hadde er i dag, og hva hadde skjedd med sønnen min da? Han kan ikke flytte til moren sin, og han vil ikke bo hos farmor. Nei, jeg får slutte å tenke på meg selv og heller tenke på han, jeg får fortsette å være på minussiden må alt så lenge han har det bra.
Er lei av å føle meg som at jeg sitter i fengsel, dømt til evig depresjon og angst.