𝗘𝗡 𝗩𝗔𝗡𝗗𝗥𝗘𝗥 𝗜 𝗠Ø𝗥𝗞𝗘𝗧

—
På en iskald desemberkveld, like før jul, vandrer du langs hovedveien på Vestre Vallesverd.
Mørkkledd. Uten lys. På feil side av veien.

Kanskje svever tankene dine bort.
Kanskje har du ikke tenkt i det hele tatt.
Men mens du går, er du usynlig for oss andre – for de som suser forbi i bilene.

—

**𝗙𝗼𝗿𝘀𝘁å𝗿 𝗱𝘂 𝗵𝘃𝗮 𝗱𝘂 𝗿𝗶𝘀𝗶𝗸𝗲𝗿𝗲𝗿?
Ikke bare for deg selv – men for alle oss andre.

I bilene som kjører forbi sitter det mennesker med liv som betyr alt:
Hun som skynder seg hjem for å rekke nattasangen til barna sine.
Han som nettopp har funnet den perfekte gaven til noen han elsker.
Venner som ler, på vei til en førjulskveld.

De har ett enkelt ønske: å komme trygt hjem.

Og så er det deg.
𝗨𝘁𝗲𝗻 𝗿𝗲𝗳𝗹𝗲𝗸𝘀. Uten lys.
En mørk skikkelse som plutselig dukker opp – for sent til at bremsene kan redde noen.

—

𝗗𝗲𝘁 𝗱𝘂 𝘂𝘁𝘀𝗲𝘁𝘁𝗲𝗿 𝗮𝗻𝗱𝗿𝗲 𝗳𝗼𝗿:
En bilist som aldri vil glemme deg.
Familien din, som må høre ordene ingen fortjener.

Alt fordi du valgte mørket fremfor å bli sett.

—

𝗘𝗻 𝗹𝗶𝘁𝗲𝗻 𝗵𝗮𝗻𝗱𝗹𝗶𝗻𝗴. 𝗦𝗼𝗺 𝗯𝗲𝘁𝘆𝗿 𝗮𝗹𝘁:
En refleks som fanger lyset.
Et signal som sier: _»Jeg bryr meg.»_

I mørket handler det ikke bare om deg –
𝗱𝗲𝘁 𝗵𝗮𝗻𝗱𝗹𝗲𝗿 𝗼𝗺 𝗼𝘀𝘀 𝗮𝗹𝗹𝗲.

Om kjærligheten du skylder de som elsker deg.
Om hensynet til dem du aldri har møtt.

—

𝗩æ𝗿 𝘀𝘆𝗻𝗹𝗶𝗴.
Ikke for deg selv – men for oss.
For de som kjører hjem med hjertet fullt av noen de ikke kan miste.
For de som ønsker deg alt godt, selv om de ikke vet hvem du er.

—

𝗚𝗼𝗱 𝗷𝘂𝗹, 𝗼𝗴 𝗹𝗮 𝗼𝘀𝘀 𝗵å𝗽𝗲 𝗮𝗹𝗹𝗲 𝗸𝗼𝗺𝗺𝗲𝗿 𝘁𝗿𝘆𝗴𝘁 𝗵𝗷𝗲𝗺.