𝙑𝙞𝙥𝙚𝙧𝙨 𝙆𝙧𝙞𝙨𝙩𝙞𝙖𝙣𝙨𝙖𝙣𝙙

𝗞𝗼𝗹𝗹𝗮𝗽𝘀𝗲𝘁 𝗲𝘁𝘁𝗲𝗿 å 𝗵𝗮 𝗯𝗿𝘂𝗸𝘁 𝗽𝗲𝗻𝗴𝗲𝗿 𝗱𝗲 𝗶𝗸𝗸𝗲 𝗵𝗮𝗱𝗱𝗲 – en ø𝘬𝘰𝘯𝘰𝘮𝘪𝘴𝘬 𝘥𝘰𝘱𝘪𝘯𝘨 som førte til konkurs. De tre 𝙲𝚑𝚊𝚖𝚙𝚒𝚘𝚗𝚜 𝙻𝚎𝚊𝚐𝚞𝚎-𝚝𝚒𝚝𝚕𝚎𝚗𝚎 står nå som et vitnesbyrd om ledelsens svikt i å håndtere klubbens økonomi. 𝗛𝘃𝗼𝗿𝗱𝗮𝗻 𝗸𝗮𝗻 𝗱𝗲 𝘀𝗼𝗺 𝗹𝗲𝗱𝗲𝘁 𝗸𝗹𝘂𝗯𝗯𝗲𝗻 𝘁𝗶𝗹 𝗿𝘂𝗶𝗻, 𝗻𝗼𝗲𝗻𝘀𝗶𝗻𝗻𝗲 𝗯𝗿𝘂𝗸𝗲 𝗱𝗲𝗻𝗻𝗲 𝘀𝘂𝗸𝘀𝗲𝘀𝘀𝗲𝗻 𝗽å 𝘀𝗶𝗻 𝗖𝗩? 𝘈𝘯𝘴𝘷𝘢𝘳 𝘦𝘳 𝘵𝘢𝘱𝘵 𝘧𝘰𝘳 𝘨𝘰𝘥𝘵.

Denne kollapsen er et skremmende eksempel på hvordan kortsiktig tenkning kan overskygge langsiktig ansvar. Som 𝗡𝗶𝗰𝗵𝗼𝗹𝗮𝘀 𝗖𝗮𝗿𝗿 påpeker i The Shallows, risikerer vi å bli fanget i overfladisk problemløsning, uten evne til å takle kompleksiteten i reelle utfordringer. Vipers’ ledelse fokuserte på raske gevinster og store titler fremfor bærekraftige løsninger. I tillegg advarer 𝗠𝗮𝗴𝗴𝗶𝗲 𝗝𝗮𝗰𝗸𝘀𝗼𝗻 i Distracted om faren ved å miste fokus – noe som kan svekke evnen til å ta gode beslutninger. 𝗘𝗿 𝗱𝗲𝘁 𝗻𝗲𝘁𝘁𝗼𝗽𝗽 𝗱𝗲𝘁𝘁𝗲 𝘃𝗶 𝗻å 𝗲𝗿 𝘃𝗶𝘁𝗻𝗲 𝘁𝗶𝗹 𝗵𝗼𝘀 𝗩𝗶𝗽𝗲𝗿𝘀.

Legg vi til Dunning-Kruger-effekten, der inkompetente overvurderer sin egen kompetanse. Vipers’ ledelse handlet som om sportslig suksess alene kunne redde økonomien, men resultatet ble en spektakulær krasj. 𝗗𝗲 𝗼𝘃𝗲𝗿𝘀å 𝗳𝗮𝗿𝗲𝘀𝗶𝗴𝗻𝗮𝗹𝗲𝗻𝗲 – 𝗼𝗴 𝗸𝗹𝘂𝗯𝗯𝗲𝗻 𝗳𝗮𝗹𝘁 𝗿𝗲𝘁𝘁 𝗶 𝗮𝘃𝗴𝗿𝘂𝗻𝗻𝗲𝗻.

Mange sier det er trist at Vipers ikke fikk det til, spesielt når resten av Europa får det til. Men ser vi på klubber som 𝗛𝗦𝗚 𝗪𝗲𝘁𝘇𝗹𝗮𝗿 (𝗧𝘆𝘀𝗸𝗹𝗮𝗻𝗱), 𝗖𝗲𝘀𝘀𝗼𝗻-𝗥𝗲𝗻𝗻𝗲𝘀 (𝗙𝗿𝗮𝗻𝗸𝗿𝗶𝗸𝗲), 𝗔𝗿𝗮𝗴ó𝗻 (𝗦𝗽𝗮𝗻𝗶𝗮), 𝗥𝗞 𝗩𝗮𝗿𝗱𝗮𝗿 (𝗠𝗮𝗸𝗲𝗱𝗼𝗻𝗶𝗮) 𝗼𝗴 𝗛𝗖 𝗠𝗲𝘁𝗮𝗹𝘂𝗿𝗴 (𝗠𝗮𝗸𝗲𝗱𝗼𝗻𝗶𝗮), ser vi at økonomiske problemer er et utbredt fenomen. Forskjellen? Vipers’ ledelse trodde de kunne ignorere faresignalene – til det var for sent.

𝗗𝗲 𝘀𝗼𝗺 ø𝗻𝘀𝗸𝗲𝗿 𝗽𝗲𝗿𝘀𝗼𝗻𝗲𝗿 𝘀𝗼𝗺 𝗹𝗲𝘃𝗲𝗿𝗲𝗿 𝗿𝗲𝘀𝘂𝗹𝘁𝗮𝘁𝗲𝗿 – uten nødvendigvis å lykkes – vet 𝘯ø𝘺𝘢𝘬𝘵𝘪𝘨 hvor de skal lete. 𝗢𝗴 𝗶𝗸𝗸𝗲 𝗺𝗶𝗻𝘀𝘁: de som har 𝘢𝘭𝘵𝘧𝘰𝘳 mye kapital og 𝘪𝘬𝘬𝘦 𝘦𝘯𝘨𝘢𝘯𝘨 trenger avkastning !