๐˜ฝ๐™ก๐™ž๐™ ๐™จ๐™ช๐™ฃ๐™™ ๐™—๐™ง๐™ฎ๐™œ๐™œ๐™š โ€“ ๐™š๐™ฉ ๐™จ๐™ฅ๐™š๐™ž๐™ก ๐™–๐™ซ ๐™ข๐™–๐™œ๐™ž ๐™ค๐™œ ๐™ช๐™ก๐™ž๐™ ๐™๐™š๐™ฉ

๐—•๐—น๐—ถ๐—ธ๐˜€๐˜‚๐—ป๐—ฑ ๐—ฏ๐—ฟ๐˜†๐—ด๐—ด๐—ฒ, hvor tid og mennesker mรธtes i samme bรธlge,
der gamle historier og nye drรธmmer kolliderer som hav og himmel.
Her stiger lyset, kaldt og vakkert, fra ๐™ฃ๐™ค๐™ง๐™™๐™ก๐™ฎ๐™จ๐™š๐™ฉ๐™จ ๐™›๐™ก๐™–๐™ข๐™ข๐™š๐™ง โœจ,

en magi som omfavner alle, uten รฅ spรธrre om navn eller verdi.

De rike gรฅr pรฅ brygga i sine ๐˜พ๐™๐™ง๐™ž๐™จ๐™ฉ๐™ž๐™–๐™ฃ ๐™‡๐™ค๐™ช๐™—๐™ค๐™ช๐™ฉ๐™ž๐™ฃ,
skinner som stjerner i solen ๐ŸŒž, kledd i ๐™‚๐™ช๐™˜๐™˜๐™ž,
der latteren deres klinger sammen med klangen fra โ€œ๐™‚๐™ครป๐™ฉ ๐™™๐™š ๐˜ฟ๐™ž๐™–๐™ข๐™–๐™ฃ๐™ฉ๐™จ โ€“ ๐™๐™–๐™จ๐™ฉ๐™š ๐™ค๐™› ๐˜ฟ๐™ž๐™–๐™ข๐™ค๐™ฃ๐™™๐™จโ€๐Ÿฅ‚,
den klingende elegansen av et glass champagne โ€“
og de hilser andre hรธflig.
Deres smil er som et ๐˜€๐—ธ๐—ถ๐—ป๐—ป ๐—ฎ๐˜ƒ ๐˜ƒ๐—ฎ๐—ฟ๐—บ๐—ฒ, men aldri helt tilstede,

som et lys som aldri varmet helt inn til sjelen ๐Ÿ’ญ.

De lokale hรธvdingene trรฅr forsiktig pรฅ brygga med sine ๐˜พ๐™ง๐™ค๐™˜๐™จ,
med pilsen i sin hรฅnd ๐Ÿบ,
skygger for solen med ๐˜พ&๐˜ผ-๐™˜๐™–๐™ฅ๐™จ๐™š๐™ฃ trukket lavt.
Deres latter er ๐—ฟ๐˜‚, ๐—บ๐—ฒ๐—ป ๐—ฒ๐—ธ๐˜๐—ฒ ๐ŸŽถ,
og deres hรฅndtrykk er ๐˜ƒ๐—ฎ๐—ฟ๐—บ๐˜ ๐˜€๐—ผ๐—บ ๐—ต๐—ฎ๐˜ƒ๐—ฒ๐˜๐˜€ ๐—ฑ๐˜†๐—ฝ๐—ฒ ๐—ฟ๐—ผ ๐ŸŒŠ.
Deres smil er ikke bare skinn, men ๐™ก๐™š๐™ซ๐™š๐™ฃ๐™™๐™š โ€“

et lys som faktisk ๐™ก๐™ฎ๐™จ๐™š๐™ง ๐™ค๐™ฅ๐™ฅ ๐™™๐™š๐™ง๐™š๐™จ รธ๐™ฎ๐™ฃ๐™š ๐ŸŒŸ.

Men pรฅ denne brygga, under ๐™ฃ๐™ค๐™ง๐™™๐™ก๐™ฎ๐™จ๐™š๐™ฉ๐™จ ๐™›๐™ก๐™ž๐™ข๐™ข๐™š๐™ง ๐ŸŒŒ,
blir alt til magi og likeverd.
For brygga vet ingen klasse,
hvor de rike gรฅr med ๐™œ๐™ก๐™ž๐™ฉ๐™ง๐™š๐™ฃ๐™™๐™š ๐™™๐™ž๐™–๐™ข๐™–๐™ฃ๐™ฉ๐™จ๐™ฉรธ๐™ซ ๐Ÿ’Ž
og de lokale hรธvdingene bรฆrer ๐—ตรฅ๐—ฝ ๐˜€๐—ผ๐—บ ๐—ฒ๐˜ ๐—น๐˜†๐˜€ ๐—ถ ๐—บรธ๐—ฟ๐—ธ๐—ฒ๐˜ ๐Ÿ•ฏ๏ธ.
Her er vi ๐—ฎ๐—น๐—น๐—ฒ ๐—ฒ๐˜๐˜ โ€“
og pรฅ Bliksund brygge finnes ingen forskjell,
bare et uendelig fellesskap av ๐™ก๐™ฎ๐™จ, ๐™ซ๐™ž๐™ฃ๐™™, ๐™ค๐™œ ๐™๐™Ÿ๐™š๐™ง๐™ฉ๐™š๐™ง ๐™จ๐™ค๐™ข ๐™—๐™–๐™ฃ๐™ ๐™š๐™ง ๐™ž ๐™จ๐™–๐™ข๐™ข๐™š ๐™ง๐™ฎ๐™ฉ๐™ข๐™š โค๏ธ

Av Tor Egil Davidsen

Velkommen til DiktOgDissonans Hvor poesi mรธter konflikt, og ordene bรฆrer vekten av bรฅde skjรธnnhet og strid. Her pรฅ bloggen utforsker vi de skjรธre linjene mellom harmoni og kaos โ€“ gjennom dikt, satire og skarpe refleksjoner over samfunnet vi lever i. Her finner du alt fra tankevekkende lyrikk til ironiske betraktninger over verden rundt oss. Livet er ikke alltid i harmoni โ€“ og det er nettopp i dissonansen at vi finner inspirasjon. Gjennom ordene vil vi bรฅde utfordre, provosere og kanskje til og med rรธre noe i deg. Dette er ikke en blogg for deg som leter etter polerte fasader, men for deg som tรธr รฅ se verden fra flere sider โ€“ bรฅde med latter og alvor. Sรฅ bli med pรฅ reisen gjennom ordenes verden, der poesien er vรฅpenet og dissonansen er nรธkkelen. Her er det rom for bรฅde samklang og uenighet. La oss begynne!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *