
๐๐น๐ถ๐ธ๐๐๐ป๐ฑ ๐ฏ๐ฟ๐๐ด๐ด๐ฒ, hvor tid og mennesker mรธtes i samme bรธlge,
der gamle historier og nye drรธmmer kolliderer som hav og himmel.
Her stiger lyset, kaldt og vakkert, fra ๐ฃ๐ค๐ง๐๐ก๐ฎ๐จ๐๐ฉ๐จ ๐๐ก๐๐ข๐ข๐๐ง ,
en magi som omfavner alle, uten รฅ spรธrre om navn eller verdi.
De rike gรฅr pรฅ brygga i sine ๐พ๐๐ง๐๐จ๐ฉ๐๐๐ฃ ๐๐ค๐ช๐๐ค๐ช๐ฉ๐๐ฃ,
skinner som stjerner i solen , kledd i ๐๐ช๐๐๐,
der latteren deres klinger sammen med klangen fra โ๐๐ครป๐ฉ ๐๐ ๐ฟ๐๐๐ข๐๐ฃ๐ฉ๐จ โ ๐๐๐จ๐ฉ๐ ๐ค๐ ๐ฟ๐๐๐ข๐ค๐ฃ๐๐จโ,
den klingende elegansen av et glass champagne โ
og de hilser andre hรธflig.
Deres smil er som et ๐๐ธ๐ถ๐ป๐ป ๐ฎ๐ ๐๐ฎ๐ฟ๐บ๐ฒ, men aldri helt tilstede,
som et lys som aldri varmet helt inn til sjelen
.
De lokale hรธvdingene trรฅr forsiktig pรฅ brygga med sine ๐พ๐ง๐ค๐๐จ,
med pilsen i sin hรฅnd ,
skygger for solen med ๐พ&๐ผ-๐๐๐ฅ๐จ๐๐ฃ trukket lavt.
Deres latter er ๐ฟ๐, ๐บ๐ฒ๐ป ๐ฒ๐ธ๐๐ฒ ,
og deres hรฅndtrykk er ๐๐ฎ๐ฟ๐บ๐ ๐๐ผ๐บ ๐ต๐ฎ๐๐ฒ๐๐ ๐ฑ๐๐ฝ๐ฒ ๐ฟ๐ผ .
Deres smil er ikke bare skinn, men ๐ก๐๐ซ๐๐ฃ๐๐ โ
et lys som faktisk ๐ก๐ฎ๐จ๐๐ง ๐ค๐ฅ๐ฅ ๐๐๐ง๐๐จ รธ๐ฎ๐ฃ๐
.
Men pรฅ denne brygga, under ๐ฃ๐ค๐ง๐๐ก๐ฎ๐จ๐๐ฉ๐จ ๐๐ก๐๐ข๐ข๐๐ง ,
blir alt til magi og likeverd.
For brygga vet ingen klasse,
hvor de rike gรฅr med ๐๐ก๐๐ฉ๐ง๐๐ฃ๐๐ ๐๐๐๐ข๐๐ฃ๐ฉ๐จ๐ฉรธ๐ซ
og de lokale hรธvdingene bรฆrer ๐ตรฅ๐ฝ ๐๐ผ๐บ ๐ฒ๐ ๐น๐๐ ๐ถ ๐บรธ๐ฟ๐ธ๐ฒ๐ .
Her er vi ๐ฎ๐น๐น๐ฒ ๐ฒ๐๐ โ
og pรฅ Bliksund brygge finnes ingen forskjell,
bare et uendelig fellesskap av ๐ก๐ฎ๐จ, ๐ซ๐๐ฃ๐, ๐ค๐ ๐๐๐๐ง๐ฉ๐๐ง ๐จ๐ค๐ข ๐๐๐ฃ๐ ๐๐ง ๐ ๐จ๐๐ข๐ข๐ ๐ง๐ฎ๐ฉ๐ข๐