𝘿𝙚𝙣 𝙚𝙪𝙧𝙤𝙥𝙚𝙞𝙨𝙠𝙚 𝙪𝙣𝙞𝙤𝙣

𝙁𝙖𝙠𝙩𝙖 𝙤𝙢 𝙠𝙤𝙨𝙩𝙣𝙖𝙙𝙚𝙧 𝙤𝙜 𝙪𝙨𝙞𝙠𝙠𝙚𝙧𝙝𝙚𝙩𝙚𝙧 𝙠𝙣𝙮𝙩𝙩𝙚𝙩 𝙩𝙞𝙡 𝙀𝙐𝙨 𝙛𝙟𝙚𝙧𝙙𝙚 𝙚𝙣𝙚𝙧𝙜𝙞𝙢𝙖𝙧𝙠𝙚𝙙𝙨 𝙥𝙖𝙠𝙠𝙚

EUs fjerde energimarkeds pakke setter strengere krav til energieffektivisering av bygninger for å redusere klimagassutslipp. For norske husholdninger, spesielt i eldre trehus fra midten av forrige århundre, kan dette bety store økonomiske byrder . Samtidig er det usikkerheter rundt den faktiske klima gevinsten når tiltakene vurderes i et helhetlig livssyklusperspektiv .

—

𝙎𝙩𝙞𝙥𝙥𝙪𝙡𝙚𝙧𝙩𝙚 𝙠𝗼𝘀𝘁𝗻𝗮𝗱𝗲𝗻𝗲 𝗳𝗼𝗿 𝗲𝗻 𝗴𝗷𝗲𝗻𝗻𝗼𝗺𝘀𝗻𝗶𝘁𝘁𝗹𝗶𝗴 𝗵𝘂𝘀𝗵𝗼𝗹𝗱𝗻𝗶𝗻𝗴

For å oppfylle kravene til energieffektivisering og klimagass reduksjon i eldre boliger, vil husholdningene pådra seg følgende kostnader:

𝗮) 𝗜𝗻𝘃𝗲𝘀𝘁𝗲𝗿𝗶𝗻𝗴𝗲𝗿 𝗶 𝗼𝗽𝗽𝗴𝗿𝗮𝗱𝗲𝗿𝗶𝗻𝗴:

𝟭. 𝗘𝘁𝘁𝗲𝗿𝗶𝘀𝗼𝗹𝗲𝗿𝗶𝗻𝗴 𝗼𝗴 𝘂𝘁𝘀𝗸𝗶𝗳𝘁𝗶𝗻𝗴 𝗮𝘃 𝘃𝗶𝗻𝗱𝘂𝗲𝗿 𝗼𝗴 𝗱ø𝗿𝗲𝗿:

Isolering av vegger, gulv og tak: 200 000–300 000 kr.

Nye energi effektive vinduer og dører: 100 000–150 000 kr.

𝟮. 𝗜𝗻𝘀𝘁𝗮𝗹𝗹𝗮𝘀𝗷𝗼𝗻 𝗮𝘃 𝗺𝗼𝗱𝗲𝗿𝗻𝗲 𝘃𝗮𝗿𝗺𝗲𝘀𝘆𝘀𝘁𝗲𝗺𝗲𝗿:

Varmepumpe (luft-til-luft eller vannbåren): 100 000–150 000 kr.

𝟯. 𝗦𝗼𝗹𝗰𝗲𝗹𝗹𝗲𝗮𝗻𝗹𝗲𝗴𝗴 𝗼𝗴 𝗯𝗮𝘁𝘁𝗲𝗿𝗶 𝗹𝗮𝗴𝗿𝗶𝗻𝗴:

Solcellepaneler: 150 000–200 000 kr.

Batteriløsning for energi lagring: 50 000–100 000 kr.

𝗯) 𝗩𝗲𝗱𝗹𝗶𝗸𝗲𝗵𝗼𝗹𝗱 𝗼𝗴 𝗹ø𝗽𝗲𝗻𝗱𝗲 𝘂𝘁𝗴𝗶𝗳𝘁𝗲𝗿:

Service på varmepumpe, solceller og ventilasjonssystemer: 10 000–15 000 kr per år.

Utskifting av batterier (levetid 10–15 år) og solcellepaneler (levetid 20–30 år).

𝗦𝘁𝗶𝗽𝘂𝗹𝗲𝗿𝘁𝗲 𝘁𝗼𝘁𝗮𝗹𝗸𝗼𝘀𝘁𝗻𝗮𝗱 𝗳𝗼𝗿 𝗲𝗻 𝗴𝗷𝗲𝗻𝗻𝗼𝗺𝘀𝗻𝗶𝘁𝘁 𝗵𝘂𝘀𝗵𝗼𝗹𝗱𝗻𝗶𝗻𝗴𝗲𝗻: 600 000–900 000 kr, avhengig av boligens størrelse, tilstand og løpende vedlikeholdskostnader.

Totale kostnader er svært usikre og avhenger av standard, kvalitet og geografi. For enkelte boliger kan rivning være mest hensiktsmessig, noe som kan føre til rimelige oppkjøp av investorer og bygging av nye leiligheter med høyere leiekostnader for fremtidige leietaker.

—

𝙈𝙞𝙡𝙟ø𝙠𝙤𝙨𝙩𝙣𝙖𝙙𝙚𝙧 𝙛𝙧𝙖 𝙫𝙪𝙜𝙜𝙚 𝙩𝙞𝙡 𝙜𝙧𝙖𝙫

Hva EU ikke tar høyde for

𝗮) 𝗥å𝘃𝗮𝗿𝗲𝘂𝘁𝘃𝗶𝗻𝗻𝗶𝗻𝗴 𝗼𝗴 𝗽𝗿𝗼𝗱𝘂𝗸𝘀𝗷𝗼𝗻:

Produksjonen av solceller, batterier og varmepumper er energiintensiv , og gruvedrift for litium, kobolt og silisium fører til store utslipp og ødeleggelser av økosystemer .

𝗯) 𝗧𝗿𝗮𝗻𝘀𝗽𝗼𝗿𝘁 𝗶 𝗳𝗼𝗿𝘀𝘆𝗻𝗶𝗻𝗴𝘀𝗸𝗷𝗲𝗱𝗲𝗻:

Komponentene til solceller og batterier produseres ofte i Asia og fraktes store avstander til Europa, noe som fører til økte klimagassutslipp .

𝗰) 𝗕𝘆𝗴𝗴𝗲𝗳𝗮𝘀𝗲𝗻:

Oppgradering av eldre boliger krever mye energi og materialer, og innebærer bruk av fossilt drivstoff til transport og maskiner .

𝗱) 𝗩𝗲𝗱𝗹𝗶𝗸𝗲𝗵𝗼𝗹𝗱 𝗼𝗴 𝗹𝗲𝘃𝗲𝘁𝗶𝗱:

De nye teknologiene har begrenset levetid:

Batterier må byttes ut etter 10–15 år, solcellepaneler etter 20–30 år .

𝗲) 𝗔𝘃𝗳𝗮𝗹𝗹𝘀𝗵å𝗻𝗱𝘁𝗲𝗿𝗶𝗻𝗴 𝗼𝗴 𝘀𝗮𝗻𝗲𝗿𝗶𝗻𝗴:

Gammel isolasjon, treverk og vinduer blir avfall. Solceller og batterier er vanskelige å resirkulere og kan føre til lekkasje av farlige stoffer .

—

𝙐𝙨𝙞𝙠𝙠𝙚𝙧𝙝𝙚𝙩 𝙫𝙚𝙙 𝙠𝙡𝙞𝙢𝙖𝙜𝙚𝙫𝙞𝙣𝙨𝙩𝙚𝙣

𝗮) 𝗛ø𝘆𝗲 𝘂𝘁𝘀𝗹𝗶𝗽𝗽 𝗶 𝗽𝗿𝗼𝗱𝘂𝗸𝘀𝗷𝗼𝗻𝘀𝗳𝗮𝘀𝗲𝗻:

Solceller, batterier og varmepumper har høyt karbonavtrykk ved produksjon . Det kan ta flere år før energibesparelsen oppveier disse utslippene.

𝗯) Ø𝗸𝘁 𝗲𝗻𝗲𝗿𝗴𝗶𝗯𝗲𝗵𝗼𝘃:

Energieffektivisering reduserer varmebehovet, men ny teknologi som varmepumper øker elektrisitetsforbruket . Hvis Norge må importere fossil energi i perioder, reduseres netto klimagevinst .

𝗰) 𝗥𝗶𝘀𝗶𝗸𝗼 𝗳𝗼𝗿 ø𝗸𝘁 𝗯𝗿𝗮𝗻𝗻𝗳𝗮𝗿𝗲:

Etterisolering av trehus kan øke risikoen for brann . Når treverk brenner, slippes store mengder CO₂ og miljøgifter ut.

𝗱) 𝗠𝗮𝗻𝗴𝗲𝗹𝗳𝘂𝗹𝗹 𝗹𝗶𝘃𝘀𝘀𝘆𝗸𝗹𝘂𝘀𝗮𝗻𝗮𝗹𝘆𝘀𝗲:

EU analyserer kun energisparing i driftsfasen, men tar ikke hensyn til CO₂-utslipp fra produksjon, transport og avfallshåndtering .

—

𝙃𝙫𝙖 𝙗𝙚𝙩𝙮𝙧 𝙙𝙚𝙩𝙩𝙚 𝙛𝙤𝙧 𝙣𝙤𝙧𝙨𝙠𝙚 𝙝𝙪𝙨𝙝𝙤𝙡𝙙𝙣𝙞𝙣𝙜𝙚𝙧?

For norske husholdninger kan kravene bety:

𝗛ø𝘆𝗲 ø𝗸𝗼𝗻𝗼𝗺𝗶𝘀𝗸𝗲 𝗯𝘆𝗿𝗱𝗲𝗿: Mange eldre boliger er ikke laget for moderne energieffektiviserings tiltak, noe som gjør oppgraderingene dyrt .

𝗟𝗮𝗻𝗴 𝘁𝗶𝗱 𝗳ø𝗿 𝗸𝗹𝗶𝗺𝗮𝗴𝗲𝘃𝗶𝗻𝘀𝘁: Det kan ta flere tiår før tiltakene gir netto klimagass reduksjoner .

𝗦𝗼𝘀𝗶𝗮𝗹 𝘂𝗹𝗶𝗸𝗵𝗲𝘁: Husholdninger med lav inntekt kan slite med de høye kostnadene og risikere å falle utenfor det grønne skiftet .

—

𝙃𝙫𝙖 𝙢𝙖𝙣𝙜𝙡𝙚𝙧 𝙞 𝙀𝙐𝙨 𝙖𝙣𝙖𝙡𝙮𝙨𝙚𝙧?

EU tar ikke tilstrekkelig høyde for:

𝟭. 𝗥å𝘃𝗮𝗿𝗲- 𝗼𝗴 𝗽𝗿𝗼𝗱𝘂𝗸𝘀𝗷𝗼𝗻𝘀𝘂𝘁𝘀𝗹𝗶𝗽𝗽: Store utslipp fra gruvedrift, produksjon og transport .

𝟮. 𝗟𝗲𝘃𝗲𝘁𝗶𝗱 𝗼𝗴 𝘂𝘁𝘀𝗸𝗶𝗳𝘁𝗶𝗻𝗴: Teknologienes begrensede levetid gir kontinuerlige kostnader og miljøpåvirkning .

𝟯. 𝗔𝘃𝗳𝗮𝗹𝗹 𝗼𝗴 𝘀𝗮𝗻𝗲𝗿𝗶𝗻𝗴: Avfall fra gamle materialer og vanskelig resirkulerbare komponenter øker miljøbelastningen .

𝟰. 𝗦𝗶𝗸𝗸𝗲𝗿𝗵𝗲𝘁𝘀𝗿𝗶𝘀𝗶𝗸𝗼: Økt risiko for husbranner i eldre trehus og miljøkonsekvenser .

𝟱. 𝗥𝗲𝗲𝗹𝗹𝗲 𝗲𝗻𝗲𝗿𝗴𝗶𝗯𝗲𝘀𝗽𝗮𝗿𝗲𝗹𝘀𝗲𝗿: Økt strømforbruk kan redusere nettoeffekten på klimaet dersom strømmen er fossil .

—

𝙑𝙖𝙧𝙚𝙧 𝙉𝙤𝙧𝙜𝙚 𝙠𝙖𝙣 𝙗𝙡𝙞 𝙖𝙫𝙝𝙚𝙣𝙜𝙞𝙜 𝙖𝙫 å 𝙠𝙟ø𝙥𝙚 𝙛𝙧𝙖 𝙀𝙐 𝙫𝙚𝙙 𝙞𝙣𝙣𝙛ø𝙧𝙞𝙣𝙜𝙚𝙣 𝙖𝙫 𝙖𝙫𝙩𝙖𝙡𝙚𝙣:

𝟭. 𝗘𝗻𝗲𝗿𝗴𝗶𝗲𝗳𝗳𝗲𝗸𝘁𝗶𝘃𝗲 𝗯𝘆𝗴𝗴𝗲𝗺𝗮𝘁𝗲𝗿𝗶𝗮𝗹𝗲𝗿: Isolasjon, vinduer og dørsystemer .

𝟮. 𝗦𝗼𝗹𝗰𝗲𝗹𝗹𝗲𝗽𝗮𝗻𝗲𝗹𝗲𝗿 𝗼𝗴 𝗯𝗮𝘁𝘁𝗲𝗿𝗶𝗲𝗿: Solcelleanlegg og energi lagringssystemer .

𝟯. 𝗩𝗮𝗿𝗺𝗲𝗽𝘂𝗺𝗽𝗲𝗿 𝗼𝗴 𝘃𝗲𝗻𝘁𝗶𝗹𝗮𝘀𝗷𝗼𝗻𝘀𝘀𝘆𝘀𝘁𝗲𝗺𝗲𝗿: Moderne løsninger for oppvarming og ventilasjon .

𝟰. 𝗘𝗹𝗲𝗸𝘁𝗿𝗼𝗻𝗶𝘀𝗸𝗲 𝗸𝗼𝗺𝗽𝗼𝗻𝗲𝗻𝘁𝗲𝗿: Teknologi for smart energistyring .

𝟱. 𝗙𝗼𝗿𝗻𝘆𝗯𝗮𝗿 𝘀𝘁𝗿ø𝗺: Fossilfri energi for å dekke økt strømbehov .

—

𝙃𝙖𝙧 𝙖𝙫𝙩𝙖𝙡𝙚𝙣 𝙚𝙣 𝙢𝙚𝙧 ø𝙠𝙤𝙣𝙤𝙢𝙞𝙨𝙠 𝙖𝙜𝙚𝙣𝙙𝙖 𝙚𝙣𝙣 𝙢𝙞𝙡𝙟ø𝙢𝙚𝙨𝙨𝙞𝙜 𝙗𝙚𝙩𝙮𝙙𝙣𝙞𝙣𝙜 𝙛𝙤𝙧 𝙀𝙐?

På overflaten fremstår EUs fjerde energimarkeds pakke som et grønt initiativ, men høye kostnader og manglende helhetlige analyser kan tyde på en underliggende økonomisk agenda.

EU og Tyskland kan tjene godt på bilaterale avtaler med Norge i fremtiden.

Men for husholdninger betyr dette økonomiske byrder, usikre klima gevinster og store investeringer. Dermed kan avtalen ha en økonomisk drivkraft som overskygger dens miljømessige målsettinger.

𝗞𝗼𝗻𝗸𝗹𝘂𝘀𝗷𝗼𝗻: EU må utvide sine analyser til å inkludere hele livssyklusen til tiltakene for å sikre at både husholdninger og miljøet får reelle gevinster.

𝗟𝘆𝗸𝗸𝗲 𝘁𝗶𝗹 𝗺𝗲𝗱 𝘃𝗮𝗹𝗴𝗲𝘁 𝟮𝟬𝟮𝟱!

𝘏𝘪𝘭𝘴𝘦𝘯 𝘦𝘯 𝘴𝘰𝘮 𝘧𝘰𝘳𝘵𝘴𝘢𝘵𝘵 𝘵𝘳𝘰𝘳 𝘕𝘰𝘳𝘨𝘦 𝘬𝘢𝘯 𝘣𝘦𝘥𝘳𝘦.

#EUsEnergimarked #NorskEnergi #Vannkraft #FornybarEnergi #Tyskland #Råderett #GrønnEnergi #Klimamål #EUregulering #EnergiKamp #Energieierskap #MiljøvennligEnergipolitikk