Det er stille før folk kommer.
Ikke den høytidelige stillheten, men den praktiske. Den som bare betyr at ingen har begynt ennå.
Havet ligger flatt nok til å speile lyset, men ikke flatt nok til å love noe. Tauene er kalde. Kaia er våt. Alt er som det pleier å være før dagen tar form.
Dette er tidspunktet hvor ingenting er bestemt.
Bare mulig.