Jeg kan begynne med å fortelle at jeg er en kvinne født i 1994 å jeg heter Isabella Madelen Erichsen Etterlid å har lyst å fortelle min historie etter en fæl ulykke jeg var i med mann min i 2020.. Legger også ved ett bilde av hvem jeg er.
Vi skulle til stallen i Vestby 03.01.2020 for å levere mat til hestene da det fryktelige skjedde som snudde hele livet mitt oppned. Det var en ulykke foran oss på E6 rett etter follo tunellen som gjorde att vi måtte stå i kø. Vi var uheldige å sto bakerst i køen med vår passat stasjonsvogn da det fryklige skjedde.. Det kom en stor landrover som ikke var oppmerksom å kjørte rett inn i oss bakfra, så bakluka satt fast i bakhode mitt å jeg som kjørte måtte skjæres ut av bilen. Jeg lå i koma i 4 dager å da jeg våknet fikk jeg beskjed om at jeg hadde blitt lam fra brystet å ned å mann min døde 06.01.2020.
Jeg savner Mann min så synnsykt mye..
Her er noen bilder av ulykka og åssen bilen så ut etter ulykken..
Etter ulykken så har jeg bare hatt komplikasjoner pga helsevesenet som har gjort at jeg har bodd mere på sykehus å helsehus enn hjemme i mitt eget hjem.. Jeg fikk ett brannsår etter seilet rett under rumpa overgang til lår som de feil behandlet, så har vært igjennom 70 eller mere oppereasjoner på det såret på nesten 5år.. men dette skjedde etter jeg kom hjem fra Sunnaas som jeg var på etter ulykken i frem til slutten av mai/starten av juni.. Der måtte jeg trene opp armene igjen å lære meg å leve som en lam jente..
Men uanesett hvor hardt jeg trente så kom aldri følesene tilbake, så jeg ble komplett lam fra brystet å ned.. Før jeg kom på Sunnaas, så lå jeg på Ullevål sykehus der jeg i starten måtte ligge med trakk i halsen for å få puste hjelp, jeg hadde cvk i halsen med masse innganger der de ga sterke smertestillende å antibiotikaer osv som gikk rett i årene på meg. Jeg hadde også sonde i nesa for å få nokk næring frem til jeg klarte å få i meg nokk næring sælv å måtte ha hjelp til skift osv for klarte ikke dette lenger på egenhånd..
Jeg fikk til slutt ut trakken i halsen å sonden å måtte begynne å trene på å sitte på senge kanten for å styrke armene for å klare å balansere… Etter 5 uker på intensiven på Ullevål, så fikk jeg endelig plass på Sunnaas å der startet treningen med en gang..
Det var trening hver dag fra mandag-fredag og egen trening lørdag og søndag… jeg fikk endelig etter en stund der elektrisk rullestol å en manuell rullestol jeg kunne bruke selv da den på bilde over er en jeg lånte der som de måtte trille meg i..
Jeg fikk mye besøk av familien min å tante barna mine noe som holdt dagene mine oppe å det å det å trene mot å komme hjem til en leilighet å bo i å begynne med hest igjen.. Jeg begynte først med hest sammens med min stemor, men etter hvert begynte jeg for meg selv, men må ha hjelp til trening av dem, men lærte meg å longere selv, sæle på selv, leie dem selv, hente dem selv og stelle å kose med dem selv..
Men den hesten jeg har over her er han jeg hadde før ulykken, men han funket ikke som trav hest, så han ble solgt til helfor rytteren sin å lever det beste livet sitt. så ble kjøp av en ny hest sammens med med min stemor pluss en unghest hu hadde fra før av som hu hadde oppdretta selv..
Men det funket ikke å eie med noen, så jeg tokk over den store hesten på nederste bilde å kjøpte meg flere travere, jeg har hatt noen, men ikke alle har funket i trav, så de har fått hjem som ride hester,, men angrer ikke på valgene jeg har tatt,, men han på det nederste bilde har jeg enda da han er terapi hesten min å latt meg gjøre alt med han som har latt meg lære alt jeg kan i dag..
Men han er nå ren dressur/tur hest for han funka ikke som trav hest på banen da han ikke ville,, men han skal få leve hos meg til han blir gammel for det for med litt hjelp med han.. Da jeg ikke kan ri eller kjøre vogn,, så har jeg valgt å drive trav da det er lettest for meg, å når ulykken skjedde, så ga lillebroren min opp hele ungdoms livet sitt å flyttet inn hos meg for å hjelpe meg fremmover i livet..
Men etter en liten stund hjemme etter jeg hadde kommet hjem fra Sunnaas og vært en del i stallen, så skjedde den store feilen helsevesenet kunne gjøre som ødela hele livet mitt enda mere enn det allerede var etter att hele livet ble snudd på hode etter ulykken i 2020… De skulle ta av meg forflytnings seilet som jeg bruker ved forflytning å da kunne ikke den ene personen vente på nr 2 for å løfte beinet mitt å skulle gjøre dette alene å ga meg da ett brann sår rett under rumpa overgang til lår… Dette såret utviklet seg med nekrose som ikke ville forsvinne som førte til de første operasjonene mine som da gjorde at jeg fikk ett stort hull der. Dette såret utviklet seg verre å verre med årene å operasjoner på operasjoner ble tatt.. Jeg hadde også flere lappeplastikker som ikke ville holde sammen pga området de hadde gjort dette på… Jeg fikk også mye feil behandlinger som førte til flere operasjoner å andre sår som heller ikke ville gro å måtte opereres.. De skulle også sette inn ett urinalt kateter der de brukte samme kateter 5 ganger før de traff som gjorde at jeg fikk en kraftig infeksjon å stor fistel,, så da var det inn å operere på nytt å sånn har jeg holdt på frem å tilbake i 5 år nå… Jeg har bodd mere på sykehuset å helsehuset enn jeg har bodd hjemme.. Alt dette førte nå til at i juni 2024 fikk jeg akutt sepsis(blodforgiftning) å lå i koma i en uke. Mamma fikk beskjed om at jeg ikke ville komme til å overleve,, men jeg ble bedre å bedre etter hver operasjon, men hadde fått en kraftig infeksjon opp til hofte beinet, så viss jeg skulle leve mere enn ett år til, så måtte jeg amputere.. Jeg amputerte hele venstre beinet helt opp til hofta November 2024 der jeg lå en uke på Rikshospitalet etter operasjonen, 2 uker på sykehuset og de sendte meg videre til helsehuset og der er jeg enda…
Her er dagen etter amputasjonen…
Nå har jeg ligget over 2 måneder på helsehuset, så jeg orket å fikse meg litt,, men har enda mye smerter å ikke minst fantomsmerter, men prøver å komme meg gjennom dagene med smertelindring å sitte oppe, men jeg har mye besøk av familien min osv som hjelper meg å få dagene til å gå. Pomeranien min som jeg har ved siden av servicehunden min fikk også en valp der de tre er mye på besøk som gir mye glede i hverdagen…
Moren til valpen er svart å faren er krem hvit å valpen ble helt krem hvit med en helt hvit stripe i ansiktet…
Nå fremover, så kommer jeg til å blogge videre om hva som skjer i livet å historien fremmover….
08.04.2025.. Nå har jeg endelig kommet hjem etter nesten 5.måneder på sykehus å helsehus.. Så jeg håper det går bra denne gangen å att ikke noe nytt skal skje, for nå vill jeg være hjemme med dyrene mine, stallen å hobbyene mine der jeg lager klistremerker til bil, dør skilt til hus/annet, trykke logo på alt av klær og annet, bord kort, bursdags kort og hobby fotograf.. Så nå vill jeg komme i gang med alt dette igjen å få livet på stell igjen med BPA osv…
Legg igjen en kommentar