Hvis du skal introdusere en ny regel, må du ta bort en av de gamle. Jeg klarer ikke å holde meg oppdater på så mange. Sist nå, kjære, var det at du ikke vil ha sprøtt bacon, fordi sprøtt bacon er for salt. Vil du virkelig ha soggy bacon?
Ja, jeg vil ha soggy bacon. Men kjære, det er ikke slik at det blir mindre salt i soggy bacon. Innholdet salt er konstant.
Prøv logikk. Som om det hjelper. Logikk er et minefelt. Man må kanskje sove på sofaen på kvelden, for på morran å ha antydet at det er samme mengde salt i Tulip-bacon, uansett hvor mye eller lite man steker det. Jeg bøyer meg naturligvis, og lager bleke baconskiver neste helg, men forsvant det en gammel regel?
Vi lufter. Det er en regel. Vi rer ikke opp senga med en gang når vi lufter. Og siden jeg drar på jobb først på morran, rer konemor op senga før hun drar, etter å ha luftet både luft og sengetøy. Jeg vet ikke hvor lenge hun lufter, men sannsynligvis fra hun står opp til rett før hun drar.
Jeg må re opp i helgene. Det er en regel. Det tar under et minutt, men jeg er usikker på hvor lenge sengen må være uoppredd, fordi midd, så tiden det tar før jeg rer opp sengen, er omtrent så lenge hun tåler å se den uoppredd før hun sprekker. Men vinduer står åpne, det er en regel som hun ikke helt har delt med meg. Jeg har forsøkt å gi noe faktaopplysninger om kjære kulde ramler ned og varme stiger opp – og jeg fryser på bena. Er det ok å stenge vindu nå?
Vi deler på oppgaver. Når jeg lager middag, tar hun kjøkkenet etterpå. Jeg forsøker å rydde underveis mens jeg braser. Når hun lager middag, og gjerne søndagsmiddag (for det er en regel at hun lager middag på søndager,) så lager hun gjerne al forno. Noen ganger to-tre former. Og lite rydding underveis. Jeg hater oppvasken søndager. Det er også en regel at vi aldri hjelper hverandre på kjøkkenet, bortsett fra den ene gangen jeg fikk lov å kutte løk.
Alle må rydde opp etter seg selv etter måltider. Det hender jeg tar med meg en tallerken eller to ekstra, ut over min egen, men fruen har vært beinhard. Glemte jeg glasset mitt, kunne det stå der i en uke, og skam på deg. Heldigvis er det litt løsere nå, etter at jeg lærte junior – ved eksemplets makt – at det er mulig å ta mere enn sitt eget, av omtanke for andre. Jeg har med glede registrert at denne regelen ikke er like bastant som den var de ti første årene.
Husband, er det lenge siden du har vært på vekta? Husband, du snorker veldig på natta. Noen regler er ikke uttalte regler, som disse to. Jeg forsøkte en cpap-maskin, som holdt oss våken hele natta – så jeg bestilte en søvnapnéskinne til 22000 kroner – som hjalp litt, men jeg var like feit. Så har vi en sånn pensjonistseng med fjernkontroll, som hever liggestillingen.
Den kunne vært fin som et verktøy til sexlivet, den kan heves også i fotenden og bringe det som er viktig i høyde med det andre som er viktig, men nei. Sengen brukes til å heve min liggestilling på den siden jeg har hode og nakke. Jeg har ikke tilgang til fjernkontrollen til senga heller, det er hun som bestemmer i hvilken grad jeg skal nesten sitte i senga mens jeg sover. Har du satt i skinna di. Ja kjære, jeg har satt i skinna. Hun får ikke sove før hun vet at jeg har satt i skinna.
Er vi ferdig med soveregler? Neida. For jeg var feit, så «helt uoppfordret» bøyde jeg meg fullstendig i mars måned, kjære jeg tror jeg bestiller en slankeoperasjon. Hun var i ekstase, så før 1. mai var jeg nyoperert og gikk hele forsommeren på mos og annen lettspydd flytende faenskap. Det offentlige ville ikke ta meg, for jeg var ikke feit nok, men privat? No problem. Bare betal 99´900 kroner, og vil du ha det på avbetaling?
36 kilo senere, er snorkeskinna tilbake. Jeg puster nemlig rart og jeg puster med munnen når jeg ikke bruker den, så hun får ikke sove før hun vet at jeg har satt i skinna. Den har gjort meg lett underbitt etter noen års bruk, så jeg holder leppene samlet når jeg er ute i regnvær.
En bivirkning av slankeoperasjon, er at mat ikke smaker lengre, og at toalettbesøk kan være påkrevet når man minst venter det, med overraskende resultater. Jeg har vært glad for at jeg ikke slapp en fis på trikken.
Jeg har naturligvis også regler. Være snill med jentene, ikke spise opp mat fra andre mennesker fat, alltid telle trappetrinn i de trappene jeg går i, alltid ta heis hvis heis finnes, i alle fall oppover. En av de viktigste reglene mine, er at kaffe skal i mørk boks i lukket pose, men den er trumfet av hennes, som tømmer kaffen i transparent (og for stor) boks, riktignok i et skap uten lys. Den nest viktigste, er at kokkeknivene ikke skal ligge i knivskuff, så de ligger i knivskuff.
Ikke misforstå. Jeg liker regler, når de har en forklaring – eller en mening. Stopp for fotgjengere i fotgjengerovergang er en regel jeg liker, selv når jeg kjører bil. Kast plastsøppel i plastsorteringen hadde vært logisk, hvis ikke renovasjonen i Oslo brenner alt sortert søppel i samme ovn.
Og klager jeg? Nei, jeg visste hva jeg gikk til. Dama mi har Norges mest leste bloggpost, med hundretusenvis av treff siden hun skrev disse 50 reglene ned tilbake i november 2010.