Den 1.august ble familielivet vårt snudd opp ned, da vår tredje prinsesse kom til verden. Det var en rask og ukomplisert fødsel, og vår lille jente var frisk og helt perfekt i våre øyne. De første dagene levde vi en slags lykkerus, og følte oss så heldige og takknemlige. Tormod og jeg fikk muligheten til å være sammen på sykehuset et par dager. Det ga oss ro til å være tilstede med Miriam og hverandre. Vi takket Gud for denne fantastiske gaven, tenk at vi får oppleve dette igjen.
De første dagene hjemme fra sykehuset var preget av en følelse av kaos. De to eldste jentene hadde fortsatt sommerferie, og syntes det var superstas med en lillesøster. De ville være med på alt, og hjelpe en sliten mamma. For meg, begynte frustrasjon å bygge seg opp; Jeg var fortsatt hormonell etter graviditet og fødsel, brystspreng gjorde amming smertefull og trøtthet etter mye våkentid på natta gjorde meg mindre tålmodig og mer irritert. Og jeg som burde være glad og takknemlig, jeg hadde tross alt fått et velskapt og friskt barn. Likevel begynte jeg å klage til Gud med barnslige og utakknemlige utsagn. Jeg følte at alle var opptatt av babyen, og at jeg var glemt.
En morgen etter en natt med lite søvn, begynte jeg å snakke med Gud. Da ble jeg mint på Fil 4, 4-7:
«Gled dere alltid i Herren! Igjen vil jeg si: Gled dere! La alle mennesker få merke at dere er vennlige. Herren er nær. Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.»
Jeg ble mint på at det å være glad og takknemlig er et valg, vi kan velge å fokusere på det vi er glade for på tross av at vi ikke alltid føler oss glade. Vi kan minne oss på de tingene vi er takknemlige for, på tross av at omstendighetene rundt oss oppleves som kaotiske. Glede, fred og takknemlighet er noe vi bærer på innsiden, og det begynner med hvilke tanker vi velger å fylle oss med og fokuserer på.
Et par dager senere, våknet jeg til at jentene hadde ordnet frokost til Tormod og meg. Det var ikke et eneste frokostprodukt som ikke var satt fram på bordet. 😀 I tillegg kom en god venninne på besøk og hadde med lunsj til oss. Kvelden før hadde jeg fått melding fra gode venner som kom innom med middagspai og dessert etter jobb. Jeg brukte ikke en gang fem minutter på å lage mat den dagen. På ettermiddagen ringte det på døra, og der sto det to koselige naboer med en nydelige rosebukett til meg. Da hørte jeg en indre stemme som sa: «Jeg bryr meg både om de små og de store tingene Ragnhild».
Jeg bestemte meg for at hver gang jeg kjente på mismot eller utakknemlighet, skulle jeg tenke på fem ting jeg var takknemlig for. I dag er jeg takknemlig for:
- Vi er alle friske
- Jeg har fått godkjent permisjon fra studiene
- Jeg har fått sove fem timer i strekk i natt
- Morgenstund med kaffe og bibel
- Trilletur i sola
Hvilke ting er du takknemlig for i dag?
😊🙏💗