På søndag feiret vi dåp for Miriam, og det ble en nydelig dag. Vi feiret et nytt liv, og la datteren vår i Guds hender. Jenta vår er en gave og velsignelse, og vi føler oss så heldige som får mulighet til å oppleve å bli foreldre enda en gang.
Det er et privilegium å få barn, og en stort og viktig oppdrag. Samtidig er det ikke meningen at vi skal gjøre dette alene. Jeg tror vi har skapt oss et samfunn der vi skal klare alt på egenhånd, og vi er for stolte til å ta imot hjelp. Å få hjelp blir sett på som svakhet. Dette går ofte ut over relasjonene i familien, der stress og utmattelse for prege familielivet.
For meg personlig har det vært en læring å ta imot hjelp, og la mennesker få se bak fasaden. Det betyr ikke at jeg bretter ut om livets utfordringer til alle, men at jeg lar noen få innpass i vårt indre familieliv uten å føle på skyld eller skam. Jeg prøver å takke i stedet for å unnskylde når noen tilbyr seg å hjelpe. Det handler om å gi slipp, og ta imot.
Jeg skal gi deg et eksempel, så det er lettere å identifisere seg og faktisk gjennomføre i hverdagen. I forkant av dåpen, var det mange små og større ting som måtte organiseres. Jeg tenkte at dette får vi til, og lagde en liste over alt som skulle gjøres til de ulike dagene. Jeg hadde ikke tatt med i planen at vi skulle få sykdom en hel uke før den store dagen. Det endte med at vi ringte svigermor, som tok seg av syke barn. Hun hjalp oss også med praktiske ting som vasking og matlaging. Hun fikk se rotet og kaoset. For meg var det både en lettelse og en øvelse på å ta imot hjelp. Jeg måtte akseptere at jeg trengte denne hjelpen, og øvde meg på å si takk, i stedet for å unnskylde meg eller prøve å gjøre alt selv. Jeg måtte også gi slipp på at ting ble gjort litt annerledes enn sånn jeg ville gjort det.
Jeg tror at Gud også vil ta hånd om oss og vet alle våre behov. Gjennom å gi alt i hans hender, vil han sende den hjelpen vi trenger, og sørge for å dekke de behovene vi har. Jeg har opplevd flere ganger at Gud ikke bare gir oss minimum, men i overflod. Slik ble det blant annet med kakene til dåpen, der flere enn jeg trengte tilbød seg å bake.
«Og Gud er mektig til å gi dere all sin gave i rikt mål, så dere alltid og under alle forhold har det dere trenger, ja, har overflod til all god gjerning.» 2. Kor 9,8
