«Mamma, har vi dårlig tid nå?»
«Hva betyr det egentlig å være sent ute?»
Dette er spørsmål jeg får fra barna mine. Ofte er svarene at «Ja, vi har dårlig tid», og «Nå er vi sent ute, det betyr at vi får gjort mindre. «
Hvordan vi forvalter tiden vår påvirker oss og menneskene rundt oss. Jeg har tid som mitt sterkeste kjærlighetsspråk, og det er ingenting som fyller meg mer opp enn å bruke kvalitetstid sammen med mennesker jeg er glad i. Da føler jeg meg elsket, sett og verdsatt. Jeg tror barna våre har en grunnleggende lengsel etter å bruke tid med oss foreldre. Sånn er det også med gudsforholdet vårt, Gud; vår Far, lengter etter å bruke tid med oss. Når vi bruker tid med Han, fyller han oss opp med sin kjærlighet, og vi begynner å likne mer og mer på Han.
Etter hver ferie og noen ganger helg, bygger det seg opp en følelse av at nå forsvinner tiden vår igjen i jobb, aktiviteter, mas og kjas. Skal vi leve hverdagene våre med en lengsel etter ferie og fri, telle ned dagene. Jeg tror ikke det er galt å glede seg til ferien, samtidig tror jeg vi kan finne glede i hverdagen, det er jo tross alt flest av de. Stress gjør oss urolige, slitne og utålmodige, og stjeler freden og gleden vår. Derfor tror jeg det er viktig å vokte over og bli mer bevisst på hvordan vi bruker tiden.
I vår familie, har vi lagt noen føringer på hvordan vi ønsker å bruke tiden vår, for å gi hverandre et pusterom og mer tid til å være sammen. Kanskje jeg kan inspirere deg til å gjøre noe av dette i din egen familie?
- Vi har en hviledag i uka, som regel søndag. Den dagen skal vi ikke gjøre praktiske ting, men finne på noe hyggelig sammen som familie. Det kan for eks være å gå en tur, invitere noen på middag eller bare slappe av hjemme.
- Barna får velge kun en aktivitet de kan være med på, akkurat nå er det turn som gjelder for jentene. 🙂
- Vi har valgt en «vennefri ukedag». Den ettermiddagen skal vi bruke sammen som familie. Da lager jeg ofte en god dessert, vi leser en andakt, hører en lovsang og ber sammen.
- Vi prøver å spise middag sammen hver dag, så langt det lar seg gjøre. På dager med aktiviteter, blir ikke dette så enkelt, men de andre dagene får vi det stort sett til.
- Jeg har valgt å jobbe redusert de siste årene (akkurat nå er jeg i permisjon), som gir meg et pusterom. Det gjør det også mulig å hente barna litt tidligere fra skolen. Da kan de gjøre lekser, og leke litt før middag.
- Vi er bevisst på å finne på ting med barna alene, noen ganger er det Tormod som tar med en av jentene på en aktivitet, andre ganger er det jeg. Da får de vår fulle oppmerksomhet uten at noen av de andre søsknene tar fokuset. Dette kan være alt i fra å spille et spill i 15 minutter, til flere timer på klatresenteret eller kafé. Her er ikke fokuset hvor lenge vi er sammen, men at barnet skal oppleve vår konsentrerte oppmerksomhet.
- Tormod og jeg har satt av minst en helg i året uten barn. Da får vi barnevakt, og reiser på en tur sammen, for å pleie forholdet.
- Tormod og jeg har også en ukentlig «date», der vi lager noe godt å spise og snakker og ber sammen. Da legger vi bort mobiler/skjermer, og bestemmer oss for å snakke om noe annet enn praktiske ting.
- Vi sier ikke «ja» til alt, noen ganger er det lurt å takke nei til invitasjoner og arrangementer
Enkelte uker glipper det, og vi får det ikke alltid til. Likevel er det hele tiden noe vi strekker oss mot, og får vi det ikke til den ene uka, prøver vi på nytt den neste. Forslagene er ikke ment som krav, men mer som inspirasjon, det trenger ikke å se helt likt ut i din egen familie. Jeg tror at det begynner med bevissthet og samtale rundt hvordan vi bruker tiden vår. For meg har det vært en stor hjelp og be Gud vise meg hvordan jeg kan bruke tiden min på en god måte. Gud kan minne meg på mennesker jeg skal invitere på besøk, eller gi meg tanker om ting jeg skal både takke «ja» eller «nei» til.
Hva tar du med deg videre inn i ditt eget familieliv? Jeg oppfordrer deg til å bestemme deg for minst en ting du ønsker å innføre eller forandre på, for å gi deg og menneskene rundt deg mer pusterom i hverdagen.
