19. mai 2003 Syvende dags vandring
Fra Nasbinals til Saint- Chely- d`Aubrac 17 km
På grunn av tidlig vekking av raslende plastposer, var vi i dag ganske tidlig på stien. Ingen grunn til å vente. Vi hadde litt å bite i fra kvelden før. Samt en kopp kaffe fra en automat så var vi klar til dagens dyst. I dag skulle vi over Aubracplatået som på det høyeste var på 1360 moh. Turen ut fra byen var en ren nytelse. Jeg la merke til at det var mye bøketrær. Det hadde vi ikke sett så mye av underveis. I dag hadde vi raske bein. Dette skulle bli en flott dag, bare 17 km. Sola kommer opp over det storslagne landskapet. Etter hvert kommer vi til beiteområder for storfe. Sikkert mange hundre dyr. Ikke alle pilegrimer er vandt med å være så nær slike store dyr. Så det er mange som tar omveier for å komme forbi. Men vi kom oss helskinnet gjennom flokken. Vi kommer nå opp på det høyeste nivået på hele Chemin du Puy. Her treffer vi Jomfru Maria med barnet. Et vakkert skue oppe i høyfjellet. Litt etterpå befinner vi oss i den lille landsbyen Aubrac.

Her får vi kjøpt litt påfyll til energien. En baguett og kaffe smaker bra etter mye oppstigning som tar på kreftene. Aubrac har gitt husly for trette pilegrimsføtter i mange hundre år. Faktisk helt fra 11 hundretallet. Litt forfallent har stedet blitt med årene. Men fremdeles er det mange som overnatter her. Herfra går veien nedover og nedover til Saint-Chely-d`Aubrac som ligger på ca 800 moh. Det ser ut til at mange av gårdene er fraflyttet. Mange bygninger er i en svært dårlig forfatning. Sentral Massif og Aubracområdet er visstnok blant de fattigste i Frankrike. Nedstigningen setter sin spor i ankler og knær. Men ned kommer vi. Og her finner vi også en bar som serverer god lunch. Vi ankommer giten (herberget) ganske tidlig og finner to ledige køyer. Her treffer vi igjen våre franske venner fra tidligere som inviterer oss på middag. Vi må dessverre si nei fordi vi er stappmette etter lunchen. Det har også dukket opp et skotsk ektepar på giten som vi kommer i prat med. Aldeles nydelige mennesker. Vi sitter på rommet og samtaler til langt på natt. Ei svensk dame tilbyr oss å bestille herbergeplass. Vi får bestilt for to dager