22.Mai 2003                               Tiende dags vandring

                                                        Estaing til Golinhac ca 17 km

Vi fikk en god natts søvn hos den gamle konen. Hun fortsatte å prate om morgenen. Det nyttet ikke å si « Je ne comprends pas». Praten gikk like livlig. Hennes sønn kom før vi dro for å ta imot oppgjøret for overnattingen. Han hadde nok overoppsynet med huset. I dag var værgudene mildere stemt. Og oppoverbakkene gikk som en drøm.

Selv om det kanskje var vel så hardt i dag som det var i går. Laila mente hun hadde hatt sirup i beina i to dager så nå var det fint å kjenne at ting stemte igjen og at musklene struttet av kraft og overskudd. De islandske anene kommer tydelig fram. Til og med gjøken var fornøyd med tilværelsen i dag. Laila fant også de første markjordbærene. Nytt tegn på at våren er snart over til sommer. Vi er jo ganske langt syd i Europa så sommeren kommer nok tidligere enn i Norge. Vi hadde egentlig tenkt å gå videre i dag siden formen var så god. Men da vi kom til Golinhac og fikk se den fantastisk flotte Giten, som lå der i så nydelige omgivelser, bestemte vi oss for å stoppe der for natten. Selv om det var litt tidlig på dagen. Sola bestemte seg for å gjøre dagen enda bedre, slik at vi faktisk kunne tilbringe et par timer i solveggen.  I dag ble vi litt bedre kjent med et ektepar fra England som vi hadde truffet tidligere. De skal avslutte vandringen litt tidligere enn oss. Folk kommer og går. Noen får vi veldig kontakt med. På denne giten fikk vi servert middag sammen med alle de andre som overnattet der. Det hører med til sjeldenhetene. I hvert fall i år 2003. Det er fantastisk å dele måltid sammen med fremmende mennesker som har de samme intensjonene som en selv. Nemlig å være en del av pilegrimsbevegelsen og å ha som mål om en gang å komme fram til Santiago.