23.mai 2003                              Ellevte dags vandring

                                                        Golinhac til Conques 21,5 km

Det ble en heller forferdelig natt for mange. Folk sprang ut og inn på toalettet hele natten. Var det noe spesielt med dette huset? Eller var det kanskje noe med maten vi spiste? I tillegg hadde Laila marerittdrømmer. Dårlig start på en krevende etappe. En stor trøst oppe i det hele var at værgudene smilte blidt til oss. Nydelig vær og flott landskap. Laila syntes Frankrike er vakkert, jeg istemmer i det. Hun syntes det ser ut som dyr og fugler har et bra liv her. Frittgående høns og kuer som er nysgjerrige. Og gjøken hilser på oss i dag også. Kanskje den er en pilegrimsgjøk. I dag fikk Laila sitt første gnagsår på vandringen. Det er nok på grunn av varmen som plutselig har kommet. Vi erfarer at vandring i Frankrike er noen hakk hardere enn i Spania. Mye mer kupert terreng.  Etter ca 10 km kommer vi til Espeyrac. Her fikk vi kjøpt brød og pålegg hos bakeren, men ikke kaffe. Vi får ta til takke med brød og vann. Litt påfyll er ikke å forakte. Nedstigningene mot Conques med 10 kg på ryggen tar hardt på knærne. Vi ankom byen ved 2 tiden. Vi var heldige å få et eget rom på den kommunale gite`n. Det er himmelrike i forhold til sovesaler med alle sine lyder. Conques sies å være den viktigste byen på den franske delen av pilegrimsveien til Santiago. Med den imponerende katedralen Sainte Foy som et naturlig sentrum i byen. Bak katedralen finner vi benediktinerklosteret som tilbyr mat og overnatting til pilegrimer. Sett i lys av de mange pittoreske smale gater og flotte bygninger fra fordums tid er vårt inntrykk av byen er at det har blitt en gedigen turistmaskin. Med skyhøye priser og krimskramsselgere  og souvernirbutikker overalt. Langt ifra det vi forbinder med pilegrimsvandring og pilegrimsånd. På gite`n traff vi igjen våre skotske venner. Vi har tydeligvis holdt samme tempo. Det ble en særdeles hyggelig stund sammen med dem, til tross for at vi ikke fant noe mat å kjøpe. Men vi hadde hønsebuljongterninger og brød. Mette ble vi og det er jo det viktigste.