24 mai 2003                               Tolvte dags vandring

                                                        Conques til Livinhac-Le-Haut 24 km

I dag startet vi grytidlig, brent som vi ble av den sterke varmen i går ettermiddag. Fra Conques sentrum går veien bratt ned til dalbunnen og elven Dourdou og pilegrimsbroen Le Pont Romain som vi måtte over for å komme videre. På andre siden ventet det oss en formidabel klatretur til toppen av fjellet. Det var skikkelig tungt med ryggsekk og vannforsyning. Det var faktisk klatring over stokk og stein. Et stykke oppe ligger la Chappele Sainte Foy. Et lite kapell som kanskje er bygget for at pilegrimer skal få en pust i bakken. Vi har brukt en time, og enda er vi ikke oppe. Solen kommer opp og vi frykter at denne dagen vil bli enda varmere enn gårsdagen. Vi har nesten ingen mat igjen så vi finner ut at vi skal ta turen om Noailhac for å prøve å få kjøpt noe spiselig. Den ruten er litt lengre, men det er verdt et forsøk. Skuffelsen var desto større da vi kom fram og alt var stengt. Ingen mat å få kjøpt. Vi spiste vårt siste  brød og håpte å få kjøpt noe i neste sted som lå ca 14 km videre. En bot på skuffelsen var at det brygget opp en del skyer som solen gjemte seg bak slik at vi unngikk den verste varmen. Laila gikk nesten i søvne etter hvert på grunn av koffeinmangel.

 Foran oss dukker det opp en dame som vi er i ferd med å ta igjen. Det er hyggelig å ha noen å gå sammen med. Det viser seg at hun er fra England. Hun har visstnok hatt samme dagsetapper som oss helt fra Le Puy. Hun hadde tydeligvis mange sammenfallende interesser med Laila for praten gikk livlig fra første stund. Glemt var koffeinmangelen for en tid. Hun spør om å få « join us» og det er jo helt i orden. Vi bestemte oss for å gå innom Decazeville. For å få noe å spise for å få opp energien før de siste 5 km til Livinhac le Haut.

 Decazeville har tidligere vært en viktig industriby. Innbyggertallet er ca 6000 i år 2003. På 1930 tallet var det mer enn 15000 mennesker som bodde og arbeidet her. Her har det vært gruvedrift og stålindustri. Den siste gruven ble stengt i 2001. Byen er liksom ikke et typisk pilegrimsmål. Derfor drar vi videre mot Livinhac etter at vi har spist et måltid mat på en bar.

De siste 5 kilometerne til dagens mål gikk veldig fint. Vi passerte først campingplassen hvor vår nye vandrevenn Ann fra England skulle innkvartere seg. Deretter fant vi fram til vår Gite. Ann kommer på besøk til oss i Gite`n om kvelden: Hun får massasje av Laila. Hun fikk også gode råd om helsa og om livet. Til gjengjeld hjelper hun oss med bestillinger av overnattinger noen dager videre. Hun snakker ganske godt fransk.