28. mai                           16. dags vandring

                                                        Cajarc til Limogne-en- Quercy 18,5 km

Litt forstyrrende søvn om natten. Den stakkars 17 år gamle hunden i huset hostet og stønnet. Den hadde det ikke bra. Det hadde heller ikke Laila som er en svoren dyrevenn, spesielt hunder. Det virker som om vi er de eneste pilegrimer på veien i dag. Hvor har alle blitt av? Nå er det stigning oppover i terrenget fra Cajarc igjen, opp til samme nivå som vi kom ned i går. I dag går vi igjennom et ganske karrig kalksteinsområde. En del duneik og ellers en del planter som ikke er avhengig av mye vann. Så som tornebusker. Inniblant dukker det opp bebyggelse som består av steinhus. Ellers går stien gjennom duneikeskogen som gir oss skygge, og det er bra for nå begynner varmen å bli påtrengende. Klokka 12 er vi framme i Limogne. Vi finner både campingplassen og vogna vi har fått tildelt. Det var en fredelig plass på jord. Nærmeste nabo til vår campingvogn er et ektepar fra New Zealand som reiser rundt i Europe i caravanen sin. Ut på ettermiddagen oppdager vi to unge jenter som ser helt utslitte ut og de er på vei ut av byen. De forteller at de ikke har fått noe sted å overnatte. Alt er fullt. Vi har to ekstra køyer i vår vogn så vi tilbyr dem å overnatte hos oss. De blir veldig lettet takker ja til tilbudet. Det blir en hyggelig kveld. Vi koker grønnsaksuppe på norsk vis og jentene lager noe annet. Vi har et hyggelig måltid sammen med dem. De var veldig slitne så de gikk tidlig til sengs. Vi tar kaffen i caravanen til våre nye venner fra New Zealand. Det er akkurat som om vi har kjent dem lenge. Merkelig hvordan det er når man er på vandring så er det veldig lett å komme i god kontakt med folk. Verden blir liksom så intim.

Bildet viser et gravkammer som finnes i Limogne en Quercy