29. mai 2003                              17. dags vandring

                                          Limogne-en -Quercy til Le Pech  26 km

Irriterende og ligge våken store deler av natta når man ikke har noen grunn til det. Laila sov som en engel. En rask frokost så var vi på veien klokka 0630. Lang etappe i dag, så det er om å gjøre å komme tidlig i gang på grunn av varmen. Vi har sikret oss med mat for hele dagen fordi vi ikke vet om vi får kjøpt noe underveis. Så ryggsekken er ekstra tung i dag. De første kilometerne gikk veldig fint. Men hvor lenge var Adam i paradis eller sola bak horisonten? Det var ikke lenge. Snart flommet solstrålene over oss som et varmeskjold. Dette kunne bli tøft. I en liten oase ved stien fant vi en kar som hadde installert seg med stoler og bord. Samt at han trakterte vandrere med kaffe og kjeks. Mot en liten påskjønnelse. Verten var pratsom og hyggelig. Mistenkte at han var litt bedugget. Men et hyggelig avbrekk var det. Ferden gikk videre i et forholdsvis lett terreng , uten store utfordringer. Helt til vi hadde en kilometer igjen. Le Pech ligger nemlig  en kilometer utenfor selve pilegrimsløypa. Det var virkelig en tøff kilometer. Nesten så en måtte klatre, så bratt var det. Hele veien opp. Giten vi kom til virket ganske fin og rolig. Men etter hvert kom det mange franske turister som ble kjørt fra sted til sted. De var jo aldeles ikke slitne. Det er et av problemene med franske billige giter. At de blir oversvømmet av bussturister, og vanskelig for pilegrimer til fots å få plass fordi de kommer sent på dagen. Vi fikk servert middag på giten. Et fint tilbud. Menyen var: Suppe. Cassoulet, bestående av and bønner og pølse. Dessert, Ost og vin.  Vårt rom delte vi med et par fra Canada som vi hadde truffet tidligere. Veldig hyggelige og veldig kristne folk. Siden jeg sov så dårlig sist natt, bestemte vi oss begge for å ta en innsovningstablett. Jeg hadde overkøya, og kan nesten ikke huske at jeg la meg. Laila sa etterpå at jeg sovnet på vei opp i køya