2. Juni 2003                               20. dags vandring

                                          Lascabanes til Lauzerte ca 25 km

Frokost med egg fra frittgående høns som spiste biomat. Det gir energi. Regnet hadde heldigvis dratt andre steder. Så vi kunne legge trøstig i avgårde. Vi hadde ikke gått lenge før vi passerte et imponerende fornemt gods, Domaine de Saint-Gèry. Fasinerende hvor stor rolle  aristokratiet hadde og har i Frankrike og syd Europa i forhold til hva vi er vant til hjemme i Norge. Etter ca 10 km møter vi byen Montcuq. En populær turistby. Ikke minst på grunn av navnet, som på fransk er synonymt med « rumpa mi» ifølge Wikipedia. Det er en gammel by som skriver seg helt tilbake til romertiden. Vi leter etter en butikk hvor vi kan få kjøpt litt proviant. Alt er stengt. Det er mandag! Vi burde jo ha husket det fra tidligere. Så det var bare å traske videre. Terrenget var ganske kupert så vi får ingenting gratis. Tidligere etapper har gått gjennom fjell- og skog partier. Nå har vi kommet inn i kultiverte landområder med store landbruksarealer. Vi ankom Lauzerte ca kl 15. Byen ligger oppe på en åshøyde så det var en tøff øvelse å komme oss dit opp i den steikende varmen. Men det vi møtte der oppe var virkelig en vakker gammel by. Som hadde tatt godt vare på sine røtter. Den er benevnt som en av de vakreste byene i Frankrike. Det er rester av bastioner, porter og velholdte middelalderhus. Men det er fremdeles mandag så det er ingen steder å få kjøpt proviant. Vi finner en restaurant som er i ferd med å stenge, men vi får verdens sureste servitør til å gi oss linsesuppe som var det eneste de hadde. Men giten var en fin opplevelse. Det var nesten som å ha et sykerom for seg selv. De må ha arvet noen sykesenger. Laila spøkte med at hun følte seg litt syk. Den franske troppen som kjører mest bil eller» bilgrimer» som vi spøkefullt kaller dem, ankommer også giten. Vi får nesten forfølgelsesangst

3. Juni 2003                                21. dags vandring

                                          Lauzerte til St Martin- de- Durfort  14,5 km

En fantastisk natt  i «sykesengen». Kort etappe i dag. Litt småregn i lufta. Skyene beskytter oss mot den verste strålevarmen fra sola. Vi starter ikke så tidlig i dag. Får oss frokost før vi begynner vandringen. Ikke så lurt å komme for tidlig fram. Gitene åpner vanligvis ikke før ved 14 tiden. Ganske kupert terreng i dag, Først mer enn 100 hydemeter ned fra Lauzerte og straks deretter opp igjen til samme høyde. Det var ganske mye frukthager i åssidene. Sikkert et fint klima for fruktdyrking. Vi kom etter hvert fram til stedet vi hadde bestilt overnatting. Men det var ikke lett å få øye på. Etter en del runder fram og tilbake fikk vi til slutt se et hus nede i  en skråning bak noen trær. Hvem kunne tro at det lå et hus der. Det viste seg at vertskapet var et ungt engelsk par med et par barn som hadde dratt over til Frankrike for om mulig å få en bedre framtid. Det skulle vise seg å ikke være så lett. Det var en stor dam nedenfor huset hvor de dyrket vannliljer og andre blomster som de prøvde å selge og livnære seg på. Det gikk vel ikke så godt. Derfor hadde de begynt å leie ut stua si til overnattingsgjester. Vi følte stor sorg for at vi trengte oss på. Det var en vond følelse. Vi kunne se at livet var svært tungt for disse unge menneskene som virkelig hadde prøvd å få et nytt og bedre liv.