4. Juni 2003                                22. dags vandring

St Martin-de-Durfort til Moissac 15 km

Kort etappe også i dag, men tungt å gå med tanke på de unge paret som ønsket seg et bra liv i Frankrike for seg og barna, men som strevde så med å få det til. Det var faktisk en dramatisk episode der i løpet av natten.                                                                                                    Vi er framme i Moissac allerede kl 11. Moissac er en middelstor by med ca 12000 innbyggere. Det første vi legger merke til når vi kommer inn til byen er den fantastiske kirken Saint Pierre med benediktinerklosteret. Et byggverk som stammer helt fra 1100 tallet. I hvert fall deler av det. I Moissac møtes også to store elver Tarn og Garonne. Herfra renner de sammen ut til Atlanterhavskysten. Vi er så tidlig ute at ingen overnatting er åpnet ennå. Så jeg går inn i en kolonialbutikk for å handle mat. Etter en liten stund kommer Laila inn og sier til meg at hun har ordnet rom for oss. Det viser seg at hun har kommet i prat med et par på vår alder på utsiden av butikken. De inviterer oss hjem til seg på overnatting og mat. Jeg spør hvor mye dette koster. De svarer « all free». Laila spurte han hvorfor det var henne han tilbød nattely. Han svarte at « I saw a sadness in your eyes». Det var nok gårsdagens opplevelse som gjenspeilet seg i Lailas øyne. Det viser seg at dette er to som har funnet hverandre for et par måneder siden. Begge deres ektefeller var døde av kreft. Vi ble med dem til et elegant hus nede ved bredden til elven Tarn. Vi ble vist inn på et flott soverom med tilhørende bad som var bare for oss. Etterpå var det nydelig lunch med øl og vin. Kvelden kom, og vi ble traktert med norsk laks som fruen i huset hadde vært og kjøpt for vår skyld. Tenk å oppleve noe slikt på pilegrimsvandringen!  Etter en 4 retters middag med diverse øl, vin og dram gikk vi til sengs klokka tolv. Det var veldig sent for oss som var vant til å legge oss ved ni, halv ti tiden.