Appelsin

Kilde: Frukt.no

“Navnet appelsin kommer fra tyskernes Apfelsine som betyr kinesisk eple. Fra 1500- tallet ble appelsinplanten kjent i Europa som prydbusk, mens fruktproduksjon startet i Europa på begynnelsen av 1800-tallet

Appelsin stammer opprinnelig fra Kina. Vårt navn på frukten kommer fra tyskernes Apfelsine, som betyr kinesisk eple. Fra 1500-tallet er planten kjent i Europa som prydbusk, mens fruktproduksjon startet i Europa på begynnelsen av 1800-tallet

 Appelsin deles gjerne inn i to hovedgrupper kalt blond og rød. Blonde appelsiner har et gult fruktkjøtt. Røde appelsiner har et mer eller mindre rødt fruktkjøtt. Det finnes mange forskjellige appelsinvarianter, noen dyrkes for ferskvarekonsum, mens andre dyrkes bare for å lage juice. Over en tredjedel av produksjonen går til juiceproduksjon. Appelsin er verdens viktigste trefrukt. Gode appelsiner finnes året rundt, men den største sesongen er fra desember til påsketiden. Frukten importeres blant annet fra Spania, Egypt, Sør-Afrika og Chile

Bruksområde:

Apelsin spises naturlig eller presset til juice. Appelsin har et rikt anvendelsesområde og brukes til salt, fruktsalat, saus og garnityr, til pynt på smørbrød, is eller marmelade. Ved bruk av skallet til marmelade er det viktig å skrubbe dette først for å fjerne rester av voks

Egenskaper:

Appelsin har et lavt innhold av både energi og fett, samt et høyt innhold av vitamin C. Vitamin C styrker immunforsvaret og beskytter cellene mot oksidativt stress. Vitamin C bidrar også til å redusere tretthet og utmattelse og øker opptaket av jern fra andre matvarer. Appelsin har også et høyt kostfiberinnhold som er bra for fordøyelsen

Kvalitetskrav:

Appelsin skal være frisk og ha en jevn farge uten grønne flekker. Fruktkjøttet skal virke fast uten tegn til bløte flekker. Appelsin skal videre være saftig og vellsmakende, ha et skall som løpsner lett og inneholde få steiner

Lagring:

2-4 celsius

Appelsiner inneholder ikke stivelse i fruktkjøttet og kan derfor ikke ettermodne. Det betyr at frukten er friskest og mest moden på det tidspunket da den blir høstet”

Kilde: The flavour thesaurus – Niki Segnit

“All citrus fruits lead double lives, the flavour of their juice being quite different from that of the peel. In the manufacture of juice and other orange products, once the juice has been pressed from the ripe fruit, the peel is pressed separately to extract the aromatic liquid from its oil glands. Another oil, of a different character again, is distilled as a by-product when the juice is concentrated. These oils are used in soft drinks, or blended back into orange juice to improve the flavour without recourse to synthesised additives. All freshly squeezed fruit juice deteriorates pretty rapidly, so it´s always best to squeeze it on demand. Of all citrus fruits, orange is by far the most popular, especially when the term extends, as it does here, to mandarins, satsumas, blood and bitter oranges, as well as the dominant sweet orange. Its breadth of flavour characteristics ensure that orange is highly compatible with other flavours. Sweet oranges has the fruitiest flavour of all citrics, containing hints of mango and pineapple among its layers of generic citrus flavours, along with mild hints of spice and herb. Mandarins share the pleasing sweet-sourness of sweet oranges, altho the zest have a more noticeable herbal accent. Blood oranges usually add a berry, specifically raspberry, note to the sweetness. The zest of bitter oranges, such as sevilles, has a strong waxy flavour with a hint of lavender. With the addition of plenty of sugar, their extremes of bitterness and sourness are what makes marmalades so full-flavoured and interesting. Bitter oranges are also used in most orange flavoured liquors, including Contreau, Grand Marnier and  CuraÇao, and orange-flavoured water is made from their blossoms. Dried orange peel, for use as a flavouring, can be bought in Chinese and Middle Eastern supermarkets

Flavour pairings:

AlmondAniseAppleApricotAsparagusBaconBeefBeetroot
CarrotChilliChocolateCinnamonCloveCoffeeCoriander LeafCoriander Seed
FigGingerGrapefruitHard cheeseJuniperLemonLimeMango
MintOliveOnionPeachPineappleRhubarbRoseSaffron
ThymeVanillaWalnutStrawberryRosamaryWhatercressWhite fish

“

Kilde: The flavour thesaurus more flavours – Niki Segnit

“Orange juice is the fifties cheerleeder among citrus juices: perky, pretty and balanced. It has hints of pineapple and mango, but not enough to taste heady. It can make tequila taste like it has good intentions. It is saved from Pollyanna-ishness by its sulphurus undertone, which is at it´s most evident, and delicious, in freshly squeezed juice. Orange peel has a flavour reminiscent of the juice, partly because some of the zest´s essential oils spray into the juice when the fruit is squeezed. Its character is fundamentally different, however, if not to say odd- not alien- odd like grapefruit peel, but a touch dank and metallic, as well as musky and spicy. If the day ahead is looking dull, start it with a coats-cut marmalade, which will ensure that at least something interesting will have happened. Marmalade is classically made with sour, bitter seville oranges, which is in season in January. Blood oranges are a winter crop too: they have a berry note in their juice that knocks back the fresh taste of orange. Mandaris and kumquats are also covered here

Flavour pairings:

AllspiceBay LeafBlack BeanCarawayCashewChicory
CranberryDateFennelHoneyKaleKidney Bean
LycheeOreganoPapayaPassionfruitPeppercornPistachio
PlumPomegranatePoppy seedPruneRaisinRye
SeaweedTurnipWhite BeanYuzu

“

Aprikos

Kilde: The flavour thesaurus – Niki Segnit

“Apricots are sour-sweet, with a creamy, floral character and a mixture of fresh and tropical fruit notes. Dried, they lose some of their perfume and take on a sweeter, cheesier character. When dried with sulphur dioxide, they are particularly tasty; without it, they tend to be toffee-fruity. Apricots have a great affinity for dairy flavours as well as other fruity florals

Flavour pairings:

Almond

Mango

Cardamom

Chocolate

Mushroom

Orange

Cinnamon

Cumin

Ginger

Goath’s cheese

Hard cheese

Lamb

Peach

Pork

Raspberry

Rose

Rosmarin

Vanilla

“

Kilde: Frukt.no

“Aprikos er en av de eldste fruktene vi kjenner til. Den kommer fra Kina. Den dyrkes sør i Europa ved Middelhavet. Aprikos ligner på en plomme både i størrelse, form og aroma. De er også i slekt

Aprikos dyrkes middelhavslandene. Det pågår forsøksproduksjon av aprikoser på Vestlandet. Aprikos ligner mye i størrelse og form på en plomme. Det saftige fruktkjøttet omslutter en hard kjerne og den tilhører den botaniske plommefamilien. Skallet er loddent med en orange eller mørk gul farge. Smaken er svakt syrlig og frukten spises best som den er

Bruksområde:

Aprikos smaker absolutt best når de er modne. Etter modning vil de raskt få en melen konsistens. Aprikos kan spises naturell, til dessert sammen med annen frukt, i fruktsalater eller som tilbehør til is. Aprikos kan også brukes til fjørferetter og ostefat, samt til fyll i kaker, syltetøy, og likør. Mest kjent er vel likevel konservert vare som finnes i hermetisk og tørket tilstand

Egenskaper:

Aprikos har et lavt innhold av både energi og fett, samt et høyt innhold av vitamin E og kostfiber. Vitamin E bidrar til å beskytte cellene mot oksidativt stress. Kostfiber er gunstig for fordøyelsen

Lagring:

10-12 celsius

Det er ikke lett å oppbevare aprikos over lang tid. Med sitt tynne skall er den sårbar for støt og kulde. Den er også lett påvirkelig av etylen som kan fremskynde modningen. Mindre sorter kan holde seg bedre enn de store da mindre egenvekt gir mindre trykkskader”

Artisjokk

Kilde: Bama.no

“Artisjokk er en skikkelig delikatessegrønnsak. Den ser ut som en stor uutsprunget, grønn blomst og smaken er særegen, mild og nøtteaktig. Det er kun kjernen, og det innerste laget av bladene som spises.

Bruk:

Artisjokk er en kjempegod forrett, gjerne servert med burre blanc eller aioli til. Den kan også grilles, og serveres som tilbehør til kjøtt eller fisk. Det er også gøy å skrape ut fruktkjøttet, og bruke det i dip eller suppe

Tilberedning:

Kutt av stilken og fjern eventuelle brune eller tørre blader. Artisjokk må varmebehandles, og kan kokes, grilles eller bakes i ovnen. Koketiden avhenger av størrelsen, beregn ca. 30-45 minutter. Vannet kan godt saltes. Når de enkelte bladene sitter løst, er den ferdig kokt

Oppbevaring:

Artisjokk bør oppbevares ved 0 celcius og ikke utsettes for lufttrekk. Du kan forhindre at den tørker ut ved å legge et vått papirtørkle rundt den

Smak:

Artisjokken har en særegen, mild og nøtteaktig smak

Derfor bør du spise artisjokk:

  • Artisjokk er naturlig rik på kostfiber og folat, og er en kilde til kalium
  • Folat bidrar til immunsystemets normale funksjon, normal psykologisk funksjon og reduserer tretthet og utmattelse
  • Kalium bidrar til å opprettholde normalt blodtrykk og er viktig for normal funksjon i muskler og nervesystem
  • Kostfiber er bra for fordøyelsen

Kan den spises?

Artisjokk som har tørket inn. Om artisjokken tørket inn, eller har “åpnet seg” og fått svært løse blader, er det mulig at den er i ferd med å bli dårlig. Bruk hendene og klem på artisjokken, om du hører en knirkelyd kan den fortsatt være god og fersk

Visste du at?

Artisjokk er egentlig en uutsprunget blomst fra en variant av tistelplanten. Det spiselige er plantens knopper”

Kilde: Frukt.no

“Artiskokk eller artisjokk, blir av mange betraktet som den fineste og lekreste av alle grønnsaker. En spennende grønnsak som gjerne kan serveres som hovedrett

Artisjokk er en gammel kulturplante som ble dyrket ved kysten av Middelhavet. Nå dyrkes den over hele Sør-Europa og California. Artisjokk er egentlig blomsterknoppen til et tistellignende medlem av kurvblomstfamilien og den høstes like før blomstringen. Det er de store uutsprungne blomsterhodene som brukes som grønnsak. Den finnes i flere farger; som grønn og lilla, eller sjattering av dette, men den grønne er vanligst. Artisjokk blir av mange betraktet som den fineste og lekreste av alle grønnsaker. Smaken er mild og deilig

Bruksområde:

Artisjokk kan serveres som forrett eller som selvstendig rett. Som forrett beregnes minst en artisjokk per person. Koketid varierer etter størrelsen på artisjoken, beregnet fra 30-50 minutter. Når den er riktig kokt skal bladene løsne lett. Disse nappes ut en etter en, og spises med saus i forskjellige varianter eller rørt smør. Det er det nederste på bladene som skal spises. Til slutt ligger det beste igjen, blomsterbunnen som er delikatessen. Artisjokk spises ikke rå, men i tilleg til å koke den er den fin å bake eller grille. Artisjokkhjerter er de nye, små sideskuddene av moderplanter. Hele hodet spises på disse

Egenskaper:

Artisjokk har både lavt energi- og fettinnhold. Artisjokk er i tillegg en kilde til protein, folat, kostfiber og kalium. Protein bidrar til vekst i muskelmasse, mens folat bidrar til å redusere tretthet og utmattelse. Kostfiber er gunstig for fordøyelse, mens kalium bidrar til normalt blodtrykk

Kvalitetskrav:

Artisjokk skal virke tung i forhold til størrelse. Den skal være kompakt og knoppene skal være lukket. Bladene og blomsterbunnen skal være godt utviklet, myke og saftige. Fargen på artisjokkene vil variere utover sesongen og hvilket land varen kommer fra. Store artisjokker er best fordi selve delikatessen, artisjokkbunnen blir større

Lagring:

6-8 celsius

Det kan lønne seg hvis varen blir oppbevart på kjølerom, å dekke artisjokkassa med en våt duk for å opprettholde luftfuktigheten. Dette forebygger uttørking og vekttap. Denne varen trenger høy luftfuktighet og beskyttelse for etylengass og lufttrekk.»

Kilde: The flavour thesaurus – Niki Segnit

“The humdrum origins of the artichoke – it´s the flavour of a thistle – belie its wondrous and complex flavour. Globe artichokes contain a phenolic compound called cynarin, which has the peculiar effect of making anything you eat afterwards taste sweet. It temporarily inhibits the sweet receptors in your taste buds, so that when you follow a bite of artichoke with, say, a sip of water, flushing the compounds off your tongue, the receptors start working again and the abrupt contrast fools your brain into thinking you’ve just swallowed a mouthful of sugar solution. This makes for a diverting, if swiftly tedious, party game – sweet radicchio! – but bad news for wine. And the enemy of wine is my enemy. The problem can be minimised by using ingredients that create a bridge between the wine and the artichoke ( or simply taking a bite of something else before you take a sip of wine), or you could ditch the wine altogether and drink Cynar, an artichoke- flavoured liqueur from Italy

Flavour pairings:

BaconLemonPeaProsciutto
Hard cheeseMintPorkShellfish
LambOysterPotatoTruffle

“

Kilde: The flavour thesaurus more flavours – Niki Segnit

“The edible whoopie cushion. Mother nature’s practical joke was to give the Jerusalem artichoke a fabulous flavour, rather like a sweet version of the globe artichoke it was named after, then to booby-trap it with inulin. Most of us are unable to digest inulin, so it passes directly to the intestines before it breaks down. When it does, large quantities of carbon dioxide are created, with notorious consequences. Much as I would prefer not to mention this again, it does have a bearing of how the root is eaten. Most people are only able to eat it in small quantities. Researchers have found that they can give their subjects up to 40g inulin during the course of a day without causing discomfort; 100g Jerusalem artichoke contains about 18g inulin, but I`d suggest starting with no more than 25g Jerusalem artichoke to see how you respond. The flavour of Jerusalem artichoke is also often compared to that of cardoon, burdock, lotus root and water chestnut

Flavour pairings:

CheeseGarlicMisoPecan
ChicoryLeekMushroomPotato
ChocolateLemonParsleySweet potato

“