Jeg er i en prosess. Det har gått ca. 2 uker uten kontakt en viktig person i mitt «tidligere» liv. H*n har vært i livet mitt i mange år og det var mitt valg som  jeg står for. Jeg er i arbeid og har det generelt bra i disse dagene, men på en annen side..

Fortiden prøver jeg å sette ord på tanker og følelser jeg har i forbindelse med dette.

Som sagt,  er jeg i en prosess der ting tar tid å «fordøye» hva som har skjedd. Jeg har litt mer humørsvingninger enn vanlig. Og det går 30 min i mellom hvert humør, har jeg merket. Spesielt når jeg sitter for meg selv på kveldene etter jobb. Man kan si at jeg er vandt med å ha mange folk rundt meg. Mange og snakke med daglig, så jeg er en utadvendt og sosial jente i bunn og grunn.

Nå har det vel egentlig gått over til en følelse av at jeg «craver» mer kontakt i hverdagen. Jeg føler meg i tillegg litt malplassert når jeg bor et annet sted enn hjembyen min.  Derimot trives jeg mer og mer for hver dag som går her på Voss. Det blir fort litt mindre sosialt daglig, om dere forstår?

Jeg føler meg tung og litt lei meg. Jeg er sliten, og har indre uro. Jeg sliter litt med å holde meg unna sosiale medier, en ting som jeg ikke akkurat trenger per dags dato.

Jeg trenger ofte å lufte tankene mine fordi jeg grubler og dermed er det vanskeligere å finne på noe kjekt å gjøre for meg selv.

Plot twist: 

Mestringsstrategier jeg bruker for å ikke gruble, ikke ha det ille er som følger av

• Å ta av nettverket på telefonen
• Slette/avinstallere apper jeg ikke «tåler» i lengden på telefonen min
• sette i gang med å rydde for å få tankene over på noe annet
• pleier å ta meg en luftetur uten døren for å bare få litt frisk luft
• jeg har på mye lys i leiligheten for at det ikke skal føles mørkt og trist.
• Søvn er veldig viktig for meg nå
• Legger meg til fast tid hver arbeidsdag
• Står opp til samme tid hver arbeidsdag
• Spiser hverdagslige måltider, flere ganger for dagen
• Bruker tid på å gjøre det jeg vet at jeg er glad i å gjøre, som for eksempel å skrive.
• Jeg lærer mye i løpet av denne prosessen, og ønsker dere alle en fantastisk fremtid.

 

Med det så lurer jeg på,

Er dette noe du kan relatere til?

Har du vært i en lignende situasjon?

Hvordan taklet du situasjoen?

 

 

Vh Cammis