Hvorfor er det slik at alle venter med å leve livet sitt til når de er langt inn i 20-årene? hvorfor starter vi ikke bare allerede nå? Det er jo det de fleste sier, at sekundet man har fylt 18 er man voksen og livet er i gang i et smell. Men for mange er livet allerede i gang og for andre begynner det ikke før mange år etter.
Jeg vil selv være en av de som er i gang med livet, med nye reiser og mennesker alltid kommende rundt hjørne. Men hvordan kommer vi oss dit?
Det starter selvsagt med 18-års dagen, da voksenlivet starter. men hva gjør man om man ikke liker bursdager og hva er forskjellen? Når går punktet fra barn til voksen. Helt siden jeg har vært liten så har det vært dette store tallet jeg både har fryktet og gledet meg til, 18. Jeg var redd for å begynne å betale skatt, få en jobb, få en kjæreste og en dag flytte ut. Men her sitter jeg som fersk 18-åring, vinglasset på stuebordet vedsiden av, med jobb og er skatte betalende, like mye barn som jeg var for 3 dager siden, men ikke på papiret, for der har livet mitt begynt.
Hei, dette er en kommentar.
For å starte med moderering, redigering og sletting av kommentarer, vennligst gå til Kommentar-skjermen i kontrollpanelet.
Kommentator-avatarer kommer fra Gravatar.