Du kommer nå inn i en sone med gjennomsnittsmåling, sa Teslaen til meg da jeg kjørte til Gol for å bytte til fossilen.
Satte cruisekontroll på 83, og hele bilen på auto, og fordi det ikke var snø på veien, holdt den fila si fordi den så stripa både på den ene og den andre siden.
Drei forsiktig på rattet, så jeg ser at du er i live, sa bilen etter et par kilometer, så jeg dreide forsiktig på rattet og bekreftet at jeg ikke hadde fått slag eller hjerteinfarkt. Lys gadd jeg ikke å tenke på, for det ordnet den helt av seg selv.
Jeg hadde ved en feiltakelse klikket meg inn på Spotify i innstillingene og ville ha radio istedenfor. Det ble mye knot og klikk på skjerm før jeg fant ut hvordan komme tilbake til radio, men heldigvis holdt bilen på med det bilen var ment å gjøre, mens jeg trykket på skjermen med wienerbrødfingre.
Temperatur i bilen var satt på 24 grader, og det blåste varmt og godt. Ratt og seter på autovarme. Jeg var kald på venstresiden fra ti blå på utsiden og varm nok inn mot midtarmlenet. Gjennomsnittlig behagelig, men likvel ikke helt.
Jeg kjedet meg litt de siste milene mot Gol, og irriterte meg litt over at jeg ikke kunne spille Backgammon mens bilen var i fart.
På retur i fossilbilen, noen trykk på ratt for sport, en knapp på rev for pops & bangs, 24 grader på klimaanlegget med varme på begge sidene, joda – rattvarme og setevarme også – og manuelt gir – og på gjennomsnittsmålingen på retur satte jeg bilen på 83 og det gikk helt fint det også.
Savnet ikke å spille Backgammon heller.
Har du lagt bilen på finn enda, spurte fruen i går. Nei, denne karamellen skal jeg suge på enda en stund – og i dag ble spissingen fikset, så ikke bare jeg – men også bilen er i vater.
Vurderer likevel en gul elektrisk Renault 5 når den kommer utpå nyåret en gang.
