Mandag den 1 april starta veldig fint men fin frokost sammen med min familie. Jentungen er jo i en fase som krever sitt og hun tøyer grenser som bare det. Men her er det å bare holde roa og snakke rolig til henne.

Tirsdag starta med levering i barnehagen og da sto vi opp kl 06,30, kledde på oss og gikk til barnehagen. Det pleier å gå ganske så greit. Etter levering var det å gå hjem for å spise litt frokost og slappe litt av føre det var å reise på jobb til 10. På jobb er det jo mye og gjøre og det er ganske så travelt med alle som skal ha fiskemat.
Gubben dro da på jobb med 07,20 bussen og det er jo ganske mye å gjøre der også for nå er han assisterende lagersjef i ca 4 måneder fremover.

Onsdag reiste gubben på jobb på samme tid. Jeg leverte da jentungen i barnehagen og reiste hjem. Denne dagen skulle jeg da vitne i en rettsak mot en fyr som hadde gjort innbrudd i fjor en gang. Jeg kom til politihuset og satt å venta frem til kl 10 ca. Da kom aktor ut og sa at tiltalte ikke hadde møtt opp og jeg kunne da gå ut en tur for å komme tilbake ca 1 time senere. Da jeg gjorde det og kom tilbake, kom tiltalte sammen med 3 politifolk, de hadde da vært å henta han hjemme. Jeg satt da til ca 11,30 føre det var min tur. Jeg var drit nervøs, men tror at jeg klarte meg ganske bra. Da jeg endelig var ferdig måtte jeg reise hjem føre det var å hente vesla i barnehagen. Da var det de faste rutinene her hjemme med dusjing, middag og leggetid.

Torsdag var det samme med å reise på jobb. Gubben stresser på jobb og jeg dro på jobb kl 10. Da vi var ferdig på jobb var det å forte seg hjem da en annen fotballspiller kommer kl 15 for da er det å reise på fotballtrening på torsdager kl 18-19. Da vi kom hjem er det å legge vesla siden hun er med på treningene som maskot for laget.

Fredag blir det den stress dagen. Jeg har fri på jobb og gubben reiser på jobb i samme tid som resten av uken. Jeg reiste da inn til sentrum for å hente medisiner da jeg har begynt på noen medisiner for ryggen. Jeg reiste hjem og satt for det meste i sofaen og så på min tvserie Lusifer,
Det er en bra serie og jeg er snart ferdig med å se alle 6 sesongene. Da klokken nærmer seg 14 reiser jeg opp til barnehagen for å hente vesla. Vi går da sammen ned på jobben til gubben. Etter han er ferdig reiste vi da ned på senteret for vi skulle da handle litt. Kom seg til Rema1000 og da vi skulle gå til bussen får gubben et epilepsi anfall rett foran en butikk. Han kommer seg da ned på gulvet og venter på at krampene skal gå over.

Etter at krampene har gått over så klager han på at den ene armen hans er tung og han har veldig hodepine. Jeg ringer da etter sykebil og han blir da frakta til legevakta for sjekk. Etter det får han reise hjem. Da jeg satt ved siden av han på senteret under anfallet kjenner jeg ikke stort på mine følelser, for jeg er jo vant med de siden vi da har vært sammen i 15 år. Men når jeg kommer hjem får jeg en reaksjon og begynner å grine og tenke veldig på dette. For jeg har jo hørt at man kan dø av det og jeg er jo redd for at han skal dø av disse anfalla. Tenk om han får et anfall når han da er alene uten meg tilstede eller når jentungen er tilstede.

Det går ca 4,5 time etter at han har kommet hjem og han får da et nytt anfall. Denne gangen varer det ikke lenge, etter det slapper han da av litt føre vi går og legger oss. Han sover da godt denne natta.

Lørdagen kommer og vi slapper av hjemme, det eneste vi er ute av døra på et når vi skal pante flasker og og handle litt. Får en god venninne av oss til å kjøre og være med så det er vi evig takknemlig for.
Søndagen kommer og vi fortsetter og holde oss hjemme og han slapper av. Han ringer da til veilederen sin på jobb og forteller om det som skjedde på fredag og får da beskjed om å holde seg hjemme noen dager for å slappe av.