I våre dager må man selge seg selv, for å få en jobb. Som i “selge sjela si”. De fleste jobber er drittjobber, hvor man lever av å smigre andre for å selge dem ting de ikke trenger og ikke engang visste om eksisterte, før de fikk høre om dem og øyeblikkelig innså at det må man jo bare ha, hvis man skal være en som følger med i tiden og føler at man er miljøbevisst, dyrevenn og spiser riktig. Det virker på meg som det er veldig vanskelig å finne noen som vil betale deg for faktisk å gjøre godt.
Innimellom har jeg også undret meg over hvorfor så mange jobber frivillig, og ulønnet?
Så slo det meg: Fordi det er de beste jobbene! Det å jobbe med noe man brenner for, noe man synes er godt, sant og viktig, det er jo fantastisk.
I dag ble jeg en tilfeldig hjelper av Fugleadvokatenes hjelpegruppe. Eller hjelper og hjelper, jeg var vel mest heiagjeng. Men kråkeungen fikk skyss opp på taket, og mor og far kråke ble blide igjen. Den egentlige fuglehjelpen lærte meg masse om fugler og mennesker, og hva som skjer i byen når disse så forskjellige, men likevel også veldig like, gruppene møtes.
Det var ikke bare fugleungen som ble løftet opp. Jeg følte meg også oppløftet over å få være med på dette, og kanskje, kanskje, bidra til å gjøre en ørliten forskjell.
Takk til dere to i dag!
Legg igjen en kommentar