støyfakta – definisjoner

Jeg er ingen ekspert på støyfaget, men har blitt veldig interessert etter at vi har blitt så mye plaget med støy fra nabo. Og det var vanskelig å forstå i starten hvorfor dette opplevdes så plagsomt. Og oppdaget at lavfrekvent støy og infralyd er langt mer alvorlig og noe helt annet enn «vanlig» musikkstøy. Det er også overraskende at lydbølger kan ha så alvorlige helseskader.
Vanlig musikkstøy fra nabo blir lavere når dører og vinduer er lukket. Vi opplever at lavfrekvent støy på lavt volum ikke er så plagsomt utendørs, både knapt hørbart og knapt fysisk merkbart, og samtidig svært fysisk ubehagelig innendørs.
Har lest en del i forskningsrapporter og studier (feks helseskader av lavfrekvent støy, konsekvenser og blitt overrasket over hvor alvorlig dette problemet egentlig er, og hvor vanskelig det er for mange med oss å få løst et så tilsynelatende alvorlig problem som ofte har veldig enkelt gjennomførbar løsning. Norsk Støyforening sitt nettsted har mye nyttig info, og har funnet teknisk info og definisjoner hos leverandører av støymålingsutstyr, mm.

Støy Måles i decibel (db) – økning med 3db er dobling; 33db er dobbelt så høyt som 30db. Økning med 10db er 10 ganger så høyt.
Det er forskjell på hvordan lyd måles; med vanlige dbA-målinger (hvor mye målingen legger vekt på ulike frekvensområder) oppfattes erfaringsmessig ikke støysjenansen for lavfrekvente lyder som vi opplever.  A-veiekurven får ikke med seg basslydene på samme måte. F.eks. må en 50 Hz tone reduseres med 30 dB og en 20 Hz tone med 50 dB før de gjør utslag i en A-veiet lydmåling. For C-veiekurven, er er det utslag på 1 og 6 dB ved de samme frekvensene.
DbC legger mer men ikke mest vekt på de laveste frekvensene. Det er utelukkende de lave frekvensene som gir oss fysisk ubehag i det lydbildet som plager oss. Målinger med dbZ(?) Proffmåleren viser LCE viser konstant en god del høyere støynivå. Denne legger like mye vekt på alle frekvenser, men brukes visst ikke i norsk regelverk. Men ihht Norsk Støyforening er det DbC vi skal måle og som kan brukes i retten.
DBz(? Lce ) er det som føles mest relevant; når de andre målingene står stille, fortsetter dbz(? Lce) å øke, og det fysiske ubehaget av støyen øker proposjonalt med denne måleverdien.

DbLCPeak er det høyeste dbC-lydnivået som er målt siden måler ble slått på (vi måler bare i noen sekunder/minutt av gangen for å unngå å bli forurenset av andre lydkilder)
DbLeq er gjennomsnittet som er målt siden måler ble satt på.

Proffe støymålere får med seg mer lavfrekvent lyd og har DbC. Når vi har sammenligent målingene vi tok før 9.8.23 med proff Dbc-måling, ser vi at man  kan legge til ca 30db på de målingene vi har gjort med app. Har imidlertid funnet en app som måler dbc, og når vi sammenligner, er målingene relativt like – men kan variere med 1-2db.

Målinger med mobiltelefon – alltid med svært kraftig innslag av svært sterk bass og infralyd:
Måling med en semiproff måler viser at en måling på 32db målt mobiltelefon, egentlig er et støynivå på 65dbC. Den C-veiede skalaen dBC vektlegger de hørbare frekvensene likt, kun med litt mindre vekt på de høyeste og laveste frekvensene. Den støyen vi opplever er kun lavfrekvent, og vi merker et sterk og svært plagsomt innslag av infralyd.

Resonanskasse – forsterkning av lyd

Et rom som utnytter akustisk resonans/gjenklang
Resonans er egenfrekvens i materiale, eller i lukket/halvåpent rom hvor bølgelengden er det dobbelte av rommets lengste side, som gir forsterket lyd. Spesielt lydbølger fra  25 til 150hz har bølgelengde (hhv 14.6 og 2.27m) som er skapt for å gi resonans i rom i i bygninger.  Pga en effekt kalt «Helmholtz resonator» (samme som når man blåser på tuten av en flaske) gjør at lavere frekvenser enn romstørrelsen skulle tilsi også vil kunne  bli forsterket.

Resonanskasse brukes til til å forsterke lyd, og kaste lyden i bestemt retning. Det kan være en gitarkasse, store høyttalere. Lyden fra en gitarstreng uten gjenklang er knapt hørbar.  En kompakt leilighet med musikk og med åpen vegg mot naboer, vil kunne ha samme forsterkende effekt som en resonanskasse og ytterligere forsterket med Helmholz. Naboer kan da nyte støyforurensning som er forsterket mange ganger.

For kraftige lydbølger på 50-85hz er det kjent at det gir resonans og fysiske vibrasjoner i brystkasse. Egenerfaring er at denne ubehagelige opplevelsen også oppstår med svakere støy, etter timesvis påvirkning hver dag i mange måneder. Det samme gjelder resonans i hodet; det blir mer og mer merkbart, mer og mer ubehagelig over tid. Resonans i øyeeplet er også dokumentert effekt. Resonans og andre ubehag i kroppen oppstår ved bestemte frekvenser.

Hz = hertz / svingninger pr sekund
Lydfrekvens måles i hz, diskant har høy frekvens (2000-20.000hz), bass har lav frekvens. Lavfrekvent lyd gir helseskader.

Bass er lavfrekvent, langbølget lyd i hørbart spekter (20-120hz). Den kan bære svært langt (flere kilometer) og bøye seg rundt hinrdringer som bygninger og fjell.  Høyfrekvent lyd blir stanset av fast materiale og omdannet til varme, lavfrekvent lyd lar seg ikke stoppe. Lavfrekvent lyd regnes som lydbølger i frekvensområdet 10-100hz (Leventhal, 2007). Lydbølger under 300hz absorberes omtrent ikke; de går feks tvers igjennom igjennom husvegger og hørselvern. Derfor dempes lyd med lavere frekvenser i svært liten grad. Restlyd fra lydkilder vil være mer og mer lavfrekvent på avstand.

For lavfrekvente lyder og infralyd vil en heving av lydstyrken over høreterskelen medføre en kraftigere økning av hørselsopplevelsen enn for mer høyfrekvente lyder, og avstanden opp til ubehagsterskelen er mye mindre.
Hvilke frekvenser som er hørbare, avhenger av decibelnivået. 200hz er for «normal» hørsel hørbart på 14db, mens 10hz er hørbart på 87db. (ISO226)

Socialstyrelsen har foreslått lovverk som sier at støy på 50hz ikke skal forekomme i boliger.

Infralyd er lydbølger med frekvens under hørbart område, dvs 20hz og lavere (hz=hertz=svingninger pr sekund). Infralyd fra vulkaner har vært rapportert å ha vært hørbart på den andre siden av jordkloden. Infralyd genereres i større eller mindre grad av lydklilder. Men kan bære langt i byggkonstruksjoner, kan bæres igjennom luft uten å være hørbart, og bli forsterket og omgjort til hørbar og forurensende lyd i byggkonstruksjoner, fek ved at de treffer husvegg. Enkelte museer bruker infralydteknikk, som blir hørbar lyd når det treffer fast materiale. Infralyd merkes i kroppen (uansett om du har hørselvern), og kan oppleves bokstavelig talt som en during i hodet. Og man kan få symptomer selv om man ikke hører infralyd. Ofte opptrer den sammen med bass/lavfrekvente lyder, så man får et registrerbart lydbilde. Infralyd på 10hz kan ha bølgelengde på 35m. En støyvegg som skal ha effekt bør være av en tykkelse på minst 50% av bølgelengden for å ha effekt.

Miltitære våpen som bruker lavfrekvent lyd for å skade, kan virke over store avstander. Lydkanoner sender lyd  med stor energi. Det er også kjente tilfeller der infralyd brukes med mindre apparater for å drive trakassering.

Infralyd kan bæres igjennom luft, bakken, byggkonstruksjoner og kan mange tilfelle være vanskelig å lokalisere. Det kan være kilder som torden, ras, musikkanlegg, kompressor, anleggsmaskiner, motorer, kjøleanlegg, vindmøller, veistøy, nabostøy på den andre siden av veggen, vind, fly, vibrasjoner fra banking, …