2. dags vandring

           På andre dagen har vi bestemt oss for å gå til Estella. En strekning på 20 km.

Litt støl etter gårsdagens vandring, men vi klarte å starte klokka 06. Ut fra byen over Dronninges bro. Alt gikk fint. Det var ikke altfor varmt. Godt å ha lykt med seg. Det er bek mørkt gjennom skogen ut fra Puenta la Reina, så vi må holde hverandre i hånden, det blir liksom litt tryggere da. Etter etpar km kommer en ganske bratt stigning. Tungt å gå i så bratt lende tidlig på morran. Lyset kommer etter hvert og solen kommer opp over åskanten. Vi stemmer i med « I Østen stiger solen opp». En sang vi husker fra barneskolen og fra min tid i Stavern Mannskor. Det er noe magisk å vandre ut i mørket og se sola etter hvert komme opp over horisonten. Det er som en høytidsstund, man blir helt bergtatt. På caminoen mellom Puenta la Reina og Estella er det flere små landsbyer. Særlig en som heter Ciraqui er nesten så en blir hensatt til middelalderen med mye godt bevarte bygninger og broer fra Gotisk og romansk tid. Den ligger i en forholdsvis bratt skråning, så man blir ganske andpusten før man kommer til toppen av byen. Da vi entret inn i Estella ble vi møtt av våre venner fra Australia som tydeligvis hadde kommet før oss. Faren kommenterer vår sene ankomst med:» Have you been in a bar?  Og andre ganger når vi var foran dem brukte han å si. « You had a lift?» .Det er sjelebot å overnatte på herberge med mange interessante medvandrere. Lage mat sammen og ha en trivelig stund rundt matbordet. Vi observerte at de som kom fra Sør-Europa ikke brukte poteter. Der gikk det mest i  spagetti og tomatsaus. Praten går på flere tungemål. Men det er merkelig, man forstår hverandre.