22 august 2001                        5. dags vandring

              Dagens etappe. Den går fra Logroño til Najera en strekning på 26 km

Som vanlig er vi våkne og oppe før klokka er 0600. Selv Laila føler seg noe bedre. Vi får i oss litt mat i det fine kjøkkenet. En liten baguett med syltetøy og en kopp kaffe så er vi klare for dagens gjøremål. Etter å ha passert gjennom byen kommer vi til et flott parkområde med en stor innsjø hvor lokale sportsfiskere holder til. For meg som er gammel fiskekjenner ser det ut til at det er mest karpe. Her er det også enorme vindrueområder. Riojavinen er jo blant de beste man kan få. Her er bla Bodega Montecillo. Etter ca 10 km får Laila problemer. Turen i går har satt sine spor. Vi klarer å komme oss til en liten by som heter Navarrete. Da hadde vi gått 12 km. Før vi kommer inn til byen passerer vi en stor åpen plass med vel bevarte ruiner. Dette ble visstnok grunnlagt i 1185 og var et hostel og sykehus for pilegrimer, samt en kirke.

 Vi hadde bestilt rom på  hostal i Najera. Så det ble buss fra Navarrete og dit. Najera er en litt større by. Den ligger plassert på begge sider av elven Najerilla forbundet med en vakker romansk bro.

Vi installerte oss på hostalet. Her var vi heldige. Det var nemlig et stort badekar på rommet. Jeg tror ikke det var mye varmtvann igjen til de andre gjestene etter at Laila hadde badet og badet hele kvelden. Jeg tror varmen og utsondring av svette har ført til saltmangel i kroppen. Så vi prøver å få i oss salttabletter og selters. Får håpe det hjelper.  Vi finner en trivelig bar som har Merluza (lysing på norsk) på menyen. Det er topp.

.                                                      

23 august 2001                        6. dags vandring

              Dagens etappe går fra Najera til Santo Domingo de la Calzada 21 km.

Vi står opp kl 0500  og kommer oss avgårde ved 6 tida. Det er deilig å komme seg ut mens temperaturen er på sitt beste. Det ser ut til at søvnen og badekarterapien dagen før har gjort underverker for Laila er i storform. Vi går forbi klosteret Santa Maria de Real før vi kommer ut av byen. Veien går oppover gjennom furuskog og landbruksland hvor det er kunstig vanning. Som ikke var så utbredt i 2001. Etter ca 6 km kommer vi til en liten landsby som heter Azofra. Hvor det lever et par hundre innbyggere. Men pilegrimsleden som går gjennom stedet gjør nok at det er mer liv og røre der enn det ellers ville ha vært.

Vel fremme i Santo Domingo fant vi et kloster Abadia Cisterciense Nuestra Senora de la Anunciacion som tok imot pilegrimer for overnatting. Vi syntes det var en sjelsettende opplevelse å få overnatte i  et nonnekloster. Jeg fant ut at det var veldig god akkustikk i kjøkkenet der. Så jeg begynte å synge  DOGGDRÅPEN ( en religiøs sang av Gunnstein Draugedalen) Etter hvert kom flere nonner og hørte på. Og de applauderte ivrig når sangen var ferdig. Det skal tilføyes at dette er en svært melodiøs og melankolsk melodi. Det er slike opplevelser som sitter spikret for all ettertid.

Eg er berre doggdråpen liten og veik ,som skjelvande ligg på eit blad             Eg lever ikke lenger enn morgonen ut så driv eg frå land og fer av.          Du skapte meg herre og gav meg eit kall, til arbeid i vingarden din.      Sjå doggdråpen blenkjer når lyset slepp inn. I guddomens prydnad han skin

Eg lever i nåde og tryggleik hos deg frå dagning til kveldssola sig.  Dei strålar du sender er varme for meg, til hjelp på den mørke stig.  Eg veit eg må falle til jorda eingong når bivrande vind tek me bort.   Då reiser eg heim til det himmelske land, og takkar for alt du har gjort.