26 august 2001                                       9.dags vandring

                            Dagens etappe går fra San Juan de Ortega til Burgos ca 23 km

Turen ut fra San Juan de Ortega går i stummende mørke. Kl 0600. Vi går sammen med 3 spanske jenter og to fra Kanariøyene som vi ble kjent med i går. Etter hvert som lyset kommer, ser vi et nydelig slettelandskap samt noe eik- og barskog. Etter ca 4 km kommer vi til en liten landsby som heter Ages. Her har det vært fiesta i natt. Vi blir servert kaffe og løksuppe av festdeltagere som ennå holdt dampen oppe. I neste lille landsby som heter Atapuerca får vi oss noe å spise før vi tar turen over fjellet. Ved Atapuerca finnes forhistoriske grotter med de tidligste menneskelige spor som er funnet i Europa. Disse skal være fra ca 800 000 år siden. Dette er på UNESCOs verdensarvliste. Herfra går vi alene. Laila får plutselig en trang til å gråte, hun fornemmer så klart både Erik og Lea som er mine foreldre. Hun sier at Erik har vært med henne lenge på turen, men nå kom Lea også. På toppen av fjellet står et kors. Jeg får også jeg trang til å gråte. Virker som om jeg åpner for en sorg som har ligget der lenge. Caminovandringen har begynt å gjøre innvirkning på vårt indre liv. Det er mange pilegrimer som har opplevd lignende følelser når man har gått et visst antall dager. Det er som om sjelen kommer opp til overflaten. Nede fra fjellet passerer vi flere landsbyer før vi nærmer oss Burgos som er en stor by med en enorm katedral full av gull og andre klenodier. Leden inn fra forstedene og inn til sentrum var 8 km lang og ulidelig varm med mye trafikkstøy.  Kjente personer har hatt sin tilknytning til Burgos,

Som El Cid som var Spanias mest berømte feltherre på 1000-1100 tallet. Eller diktatoren Franco som ble innsatt i Burgos rådhus i 1936. Vi gikk på messe i den store katedralen, men den ble altfor overveldende for oss som var vant til små intime kirker og kapeller. Så vi hadde ikke noen stor opplevelse der. Vi installerer oss på et hostal ved caminoen i utkanten av byen. Jeg er fremdeles litt skaket av opplevelsen oppe på fjellet ved Atapuerca. Så det blir tidlig til sengs for meg idag. Vi treffer igjen Renate som jobber i New York. Vi har fulgt henne delvis fra Los Arcos hvor vi hjalp henne med å få kjøpt en ordentlig ryggsekk. Hennes var helt ubrukelig, og hun ville reise hjem pga at hun strevde med den dårlige sekken og dårlige vandresko som vi også fikk ordnet slik at hun fikk kjøpt et par nye. Så nå fortsatte hun på vandringen. Hadde hun reist hjem den gangen og begynt på jobb igjen hadde hun nok ikke levd i dag. Hun jobbet nemlig i tårnet som flyet traff 11. sept. Dette var jo i 2001. Vi fikk takkebrev fra henne etterpå for at vi hadde overtalt henne til å fullføre vandringen til Santiago.