18. dags vandring

                            Fra Molinaseca til Villafranca del Bierzo ca 30 km

I dag starter vi på asfaltvei gjennom ganske flotte villastrøk. Å gå på asfalt over lengre strekninger er ikke optimalt for oss. Det er to alternative ruter til Ponferrada. Vi velger hovedleden som går i en rundtur i byen. Etter ca 4 km kommer vi til Campo. Videre 4 km så er vi i Ponferrada. Den er en forholdsvis stor by ca 55000 innb. Her får vi vår første kaffekopp for dagen da er kl 10. Tempelridderborgen i Ponferrada er et imponerende byggverk fra 1100 tallet og klassifisert som et nasjonalmonument. Vi forlater den gamle bydelen i Ponferrada over Jernbroen Pons Ferrata som ga byen navnet og kommer inn i den moderne delen av byen. Den ble bygget i 1082 med jernrekkverk for pilegrimer. Bierzoregionen rundt Ponferrada har vært og er en rik region. Vi passerer flere små landsbyer underveis til Villafranca del Bierzo. Men mest av alt går vi forbi kilometervis med vingårder. Vi føler at dagen er lys i dag og vi føler trang til å synge. Vi synger sanger som vi har et nært forhold til. Lite aner vi at legen Ricardo som vi sov i teltet med fra Brasil går bak oss og tar opp sangen på en liten båndopptaker. Når vi slutter å synge kommer han opp til oss og spiller av sangene. Litt av en overraskelse. Det var ikke så vanlig med slike duppeditter i år 2001. Bierzaregionen skal etter sigende produsere ekstraordinært gode viner. Noe asfaltgåing på slutten av dagen, men vi var i god form så det gikk bra. Villafranca er en mellomstor by ca 3000 – 4000 innbyggere. En gammel by som vokste kraftig ifm de økte pilegrimsvandringene på 1100 tallet. Den lå strategisk plassert med kryssende elver og veier. Så den tiltrakk seg handelsmenn fra mange land. Derav har den fått navnet. Villafranca betyr «utlendingenes by». På venstre side ved inngangen til byen ser vi Iglesia de Santiago. Den ene porten kalles «tilgivelsens port»  Puerta de Perdon. Straks bortenfor finner vi herberget som vi har tenkt å overnatte i, og som vi har hørt om. Vi er litt betenkt ved første øyekast.  Det ser ut som om tilfeldighetene råder. Bord og benker laget av grove materialer. Men oppe i alt dette er det at Jesus Jato og hans familie regjerer. En fantastisk gjeng. Her blir vi servert Quiemada en drikk som herren i huset lager selv. Sterke saker! Vi er mange pilegrimer samlet her. Alle har hørt om Jesus Jato og Ave Fenix som herberget heter. Det påstås at Jesus Jato har legende hender, så alle pilegrimer som har plager enten psykisk eller fysisk vil bli behandlet, mot en liten skjerv. Her blir det etter hvert dekket opp med middag på det store langbordet til middag for alle gjestene. Om kvelden arrangeres det Ildvannsfest  «Fiesta aqua del Fuerro» etter et gammelt rituale. Det er et rituale med bønn til høyere makter om. å beskytte pilegrimene. Til slutt får hver og en av oss ta en slurk av væske som visstnok skal rense sinnet.