24. dags vandring
Fra Palas de Rei til Arzua ca 29 km
I dag ligger vi lenge, en god natts søvn på en kjempefin refugio. Etter en lett frokost. Baguett fra dagen før, som er ganske seige, og smøreost eller syltetøy er standardfrokost etter hvert. Vi er i gang kl 0730. Ruslet gjennom nydelig landskap. Store eiketrær og annen løvskog som gir god skygge på vandringen. Etter hvert går terrenget over i lavere vekster og lyngheier. Etter den lille landsbyen Furelos som ånder av middelalder atmosfære begynner oppstigningen til Melide som er en forholdsvis større by. I dag hadde vi bestemt oss for å ta en kort etappe og stoppe i Melide for overnatting. Men underveis følte vi oss så fantastisk spreke at vi ombestemte oss og satte Arzua som endemål for dagen. Det betyr 15 km til. Når vi nærmer oss Melide hører vi nydelig musikk. Vi går over en liten steinbro og der foran oss er det en liten middelalderkirke hvor den skjønne musikken kommer fra. Ave Maria strømmer imot oss. Det er så vakkert at tårene lurer i øyekroken. Presten står på trappa og tar imot oss. Vi blir bergtatt av stemningen. Etter ukesvis med vandring og anstrengelser blir man transformert til et følelsesmenneske og blir veldig emosjonell. Vi setter oss ned inne i kirken. Til venstre for oss står en statue av Jomfru Maria, kledt i rødt. Det røde symboliserer Jesu lidelse. Laila begynner å gråte. Hun tar inn over seg sin yngste søster Sølvis lidelse. Hun sender sine gode tanker til henne. Dette var sterke vibrasjoner.
Etter kirkebesøket følger vi de gule pilene gjennom gamlebyen og finner en park hvor vi setter oss og spiser bocadillo con queso y jamon som lunsjmat. Ellers er Melide ganske kjent for pulperiarestauranter. De siste 15 kilometerne går ganske lett. Vi entrer Arzua og finner et herberge i enden av byen. Her er det ingen kokemuligheter så vi må finne en bar som serverer pilegrimsmeny som er rimelig, ettersom 4 uker på flyttefot har tæret på oppsparte midler. Litt urolig og avbrutt søvn uten noen forklarlig grunn den natten.