Dagligvarebransjen jubler over den nye Matsvinnloven. Da er det all grunn til å være skeptisk.
Datodiskene pleide å være en skattkiste for oss prisbevisste. Ikke hver gang, men ofte, var det noe man kunne bruke, til en hyggelig pris. Men så ble nedprisede varer ikke lenger noe man forbandt med fattige og «Kiwi-Bob»-wannabe’s. Dermed kunne butikkene slippe unna med å tilby dårligere vilkår, og 50-70% på hverdagsvarer ble det slutt på.
Nå er datodiskene fylt med ræl. Påsmurte baguetter, sushibrett, veganske «kjøttboller». Langt mellom matvarer man faktisk kan bruke til noe, og som holder seg en stund.
Så hva er det som skjer? Det er mange ting. «Ultraprosessert» har blitt et buzzword, et ord folk elsker å bruke, i tide og utide – selv om det opprinnelig bare var en betegnelse som skulle beskrive den maten som var aller mest bearbeidet og aller minst næringsmessig verdifull. «Ultraprosessert» betyr nå for folk flest «giftig», og det aller meste kan betegnes som «ultraprosessert».
Bearbeiding av matvarer hadde opprinnelig til hensikt å gjøre maten mer holdbar, mer appetittelig, og næringen mer tilgjengelig. Derfor har vi kokt, stekt, blandet, kvernet, krydret, tørket, speket, røkt, fermentert, og etterhvert dypfryst og hermetisert mat. Dette har fungert utmerket.
Men etterhvert som mer effektive metoder for dyrking og produksjon ble utviklet, ble det mer og mer mat som ble produsert og måtte selges, men nå til folk som fikk mer og mer disponibel inntekt, så da var det nødvendig å legge en ny strategi. Nå var det folket som måtte «mørnes». I tradisjonelle samfunn var nøysomhet en dyd. Nå måtte dette vekk. Innholdet i sosiale forpliktelser måtte endres fra ansvar for en selv og egen familie, men også solidaritet med andre mennesker, til å overlate ansvar til myndighetene og konsentrere seg fullt og helt om å «realisere seg selv».
Mat, matlaging og måltider har gått fra å være områder man så på med respekt, forventning og takknemlighet, til å ses på som utidig mas og en salderingspost. Matlaging blir på den ene siden presentert som veldig vanskelig og dyrt, på den andre siden unødvendig, kjedelig og tidkrevende. Gjett om bransjen – mange bransjer, egentlig – benytter seg av dette! Nå blir folk gjort usikre på kjøkkenet, noe som åpner opp for «ferdige mikser», som «bare skal tilsettes» de dyreste ingrediensene og «bare blandes/stekes» osv. Krydder kalles nå «hemmeligheter» og det gjøres et stort nummer ut av hvordan forskjellige krydder kan produsere forskjellige retter.
Hvor lenge matvarer holder seg, visste folk før av erfaring. Mat ble sett på, luktet på, smakt på, før den eventuelt ble kastet. Men mat skulle ikke kastes, så rutiner ble fulgt for å unngå matsvinn. Nå baserer folk seg på datostemplingen. Er den passert, er det mange som tror at maten er «giftig».
Mat inntas ikke lenger i form av måltider, men som småspising gjennom hele dagen, sånn at det skal bli lettere å få solgt oss mer næringsfattig mat, og få i oss altfor mange kalorier, fordi det ikke kjennes ut som om vi egentlig spiser. Mellommåltider og snacks, spesielt «sunn snacks», markedsføres aggressivt, gjennom å fortelle oss hvordan vi fortjener en «pause» fra drittjobbene våre, som ikke betegnes som drittjobber, men viktige, ansvarsfulle stillinger, som automatisk ses på som viktigere jo mer hektiske de er.
Og siden stressede mennesker er sårbare for manipulasjon, brukes manipulasjon for alt det er verdt, og det er verdt enormt mye i penger. “Fersk” kan bety både “ikke bedervet”, og “konservert”. Dette er i seg selv ikke problematisk, eller var ikke problematisk, fordi kontekst alltid gir, eller ga, en forståelse for hvilken betydning som er den riktige i det aktuelle tilfellet. Det fungerer på samme måte som at “fronte” og “hjemmefra” kan bety det motsatte av seg selv – men disse er janusord, og “fersk” er ikke et janusord, fordi janusord går på retning, og ikke tid. Men når vi tar vekk faktoren tid, som en befolkning som er livredd for å vente, uten videre går med på, blir “fersk” også et autoantonym – et ord som betyr det motsatte av seg selv. Så lett kan det altså være å trikse med ord, og det ser ut som det er flere og flere som er villige til å gjøre det.
Bearbeiding av matvarer hadde som sagt blant annet til hensikt å gjøre dem mer holdbare. I takt med velstandsøkningen de siste tiårene har det skjedd et skifte i retning av å produsere «ferdige» matvarer, som naturlig hører hjemme i kategorien «ultraprosessert». De er i utgangspunktet priset høyt, fordi kostnaden med tilberedningen er kalkulert inn. De blir markedsført som «fersk mat» fordi de verken er tørket, hermetisert eller fryst, men kjølevarer har kort holdbarhet fordi de er lettbedervelige. Og det er disse matvarene, som man ikke kan bruke til noe annet enn det snevre formålet de er utviklet for, som nå havner i datodiskene.
Og det er disse varene, som butikkene ikke har fått solgt til full pris, og heller ikke til nedsatt pris, som man nå vil gi til de fattige.
Jeg har i lengre tid reagert på påstanden «fattige må spise ultraprosessert mat og blir dermed syke i tillegg til fattige» med et «jammen, de kan jo kjøpe rimelige, enkle råvarer og lage maten sin selv!». Men nå lurer jeg på om det likevel er noe sant i den påstanden. Hvis man er fattig, har man kanskje ikke ressursene til å gjennomskue markedsføringstriks, man føler seg, som alle andre, overveldet over opplevde sosiale forpliktelser, man har ikke lyst til å lage mat fordi man har mottatt budskapet om at matlaging er et ork, og det føles urettferdig å ikke ha mulighet til å kjøpe alt det man hele tiden ser reklame for. Så det man har lyst på, eller tror man trenger, er noe lettvint og noe som kan gi en følelse av fest og nytelse for en stakket stund. Plastpakket ferdigmat treffer dette «behovet», og mange velger det.
Og så skal halvråtten plastpakket ferdigmat tilbys dem som ikke engang kan velge å kjøpe noe annet. Dette synes jeg er blodig urettferdig. Jeg mener problemet matsvinn er strukturelt, og at det derfor må angripes på en helt annen måte. Akkurat hvordan, kan jeg ikke si – men det er vel slikt eksperter og politikere er til for?
Legg igjen en kommentar